OK

For ikke lenge siden bestilte jeg meg linser på nett. Det er i og for seg ikke noe nyhetsverdi akkurat i det, men jeg synes likevel at sjokket jeg fikk da jeg åpnet mitt første par med linser fra forsendelsen er verdt å nevne. Det sto nemlig stemplet OK på linsene. Det kan helt sikkert høres ut som en spøk, men dette er helt sant. Med ørliten blå skrift har hver og en linse i pakken ubønnhørlig blitt kvalitetsstempet med det internasjonale og anerkjente merket OK. Jeg lurte naturlig nok på om dette ville ha noe å si for synet mitt, om verden fra nå av ville være en OK plass å være uansett hva som skjedde, eller om slibrige menn på byen nå plutselig ville bli ansett for å være OK, men jeg kunne puste lettet ut da disse små bokstavene ikke syntes i det hele tatt. Jeg gikk nært speilbilde, tittet meg selv dypt inni øynene og konkluderte med at dette sannsynligvis gikk bort i det jeg tok på meg linsene. Herregud som jeg tok feil. 

Noen dager etter følte jeg meg irritert på øyet, alle som bruker linser vet at det kan skje fra tid til annen. Jeg var nok mest sannsynlig bare tørr på øynene, men gikk likevel i speilet for å sjekke at jeg ikke hadde noe innpå der. Jeg tok litt tak i linsen og rørte litt på den, og i det den flyttet seg vekk fra de blå pupillene mine så jeg det ganske så tydelig mot det hvite, OK med liten blå skrift. 

Jeg har hatt en temmelig travel helg. En venninne feiret seg selv på lørdag, og stemningen var på topp. Jeg var egentlig litt for sent ute, men passet på å holde tritt med de andre jentene da jeg sto på badet, slik at vi alle var på samme stadiet da jeg ankom festen. Et fantastisk fint knippe damer hadde samlet seg, samt en ganske stor hund. Jeg tror egentlig hunden Loke koste seg som eneste hane i høneflokken, men ble nok likevel til tider smårar av samtalene han måtte høre på. Rare drømmer ble ett tema og en risikofylt graviditet i et kne ble nevnt. 

Redrum spilte musikk som fikk dansefoten til å ta litt vel av, det var som vanlig mange kjente fjes ute og jeg vet at jeg har hatt mange fine samtaler med mange fine mennesker. I godt selskap går tiden fort og plutselig var tiden kommet til å bli kastet ut av dørvakten. Dersom noen av de som jobber på Redrum skulle komme til å lese dette så ønsker jeg bare å si følgende, jeg forstår godt at dere vil hjem når det nærmer seg stengetid, jeg forstår det fra mandag til fredag. Det er dessverre sånn at natt til søndag klokken tre har jeg i likhet med mange andre vanskelig for å skjønne akkurat dette, og det beklager jeg. Jeg kommer sikkert til å henge igjen etter stengetid mange ganger i fremtiden. Jeg beklager på forhånd, men det har seg sånn at det er så jævlig kaldt å stå i taxikø, så jeg utsetter det så lenge jeg kan.

Jeg hoppet inn i en bil med noen mennesker som skulle samme vei. Naboen hadde fest og da var det høvelig å bli med samme retning. Målet var å komme seg så fort som mulig inn gjennom min egen ytterdør, og da en fra bilen hyggelig nok inviterte meg inn til naboen en tur hørte jeg fornuften rope et høyt og tydelig NEI. Fornuften forklarte rasjonelt at jo fortere jeg kom meg inn i min egen seng, jo mindre vondt ville det gjøre dagen etter. Jeg hørte på alt fornuften hadde å si, alle argumentene og overtalelsene, men før fornuften var ferdig å snakke satt jeg allerede i stua til naboen. I skrivende stund orker jeg ikke gå inn på hvor hard dagen derpå var, man sier at selvgjort er velgjort, men jeg har begynt å fraskrive meg all slikt ansvar. Dette var nemlig ikke selvgjort, hvordan kan en jente si NEI når det allerede står stemplet OK i øynene hennes?