lørdag 22. august 2009

Min livsplan

De siste to dagene har jeg tenkt mye over min egen livsplan. Har jeg en ? Har den i så fall vært konkret nok? Kanskje spesielt det siste året har jeg hatt en del tanker om fremtiden, mer løse tanker enn en konkret livsplan. Samtidig er alt jeg gjør en slags del av en plan som egentlig ikke har et mer overordnet mål enn at jeg ikke ønsker å kveles av mitt eget liv. Kan høres ut som en vag plan, men fakta er at jeg bor i Hammerfest, i en toroms leilighet på Høyden, et sted som alltid blåser. Jeg er alene, med en katt. Jeg Slik har jeg bodd i 4 år. Alene, før det var vi to, så jeg har bodd her i mer enn 4 år. Jeg fylte 25 år i denne leiligheten, jeg kommer til å fylle 30 i denne leiligheten. Jeg skal IKKE fylle 35 i denne leiligheten. Det er i korte trekk hva planen min går ut på. 
 
Akkurat nå har jeg et toårsperspektiv på livet mitt. Skoleåret starter på mandag med mine elever som spente 9 klassinger. Jeg ønsker å følge dem ut ungdomsskolen. Det er så langt jeg klarer å planlegge. Hva som skjer etter det vet jeg faktisk ikke. Men i underbevistheten tror jeg at alt jeg gjør er skape flere veier å gå når disse to årene er over. Hvorfor ellers driver jeg å rydder opp i livet mitt, kjører søppel som en gal, studerer ved siden av en allerede krevende jobb ,og jobber ekstra i butikk oppå det igjen. Jeg skaper muligheter, planlegger ett eller annet. 

Et klokt menneske med navnet Jim Rohn, et menneske jeg dessverre ikke vet mer om enn navnet, sa en gang: ”hvis du ikke designer din egen livsplan, er det store sjanser for at du bare detter inn i noen andres. Og gjett hva de har planlagt for deg? Ikke mye…” Single mennesker har ofte en tendens til å tro at livet ikke starter før de finner seg en partner. Jeg innrømmer også at jeg har blitt grepet av tanken av og til, samtidig er jeg glad for at jeg har forstått at jeg må legge min egen plan. I skrivende øyeblikk er jeg usikker på om jeg bør begynne å planlegge helt konkret, ellet om jeg skal holde meg til ”jeg vet hvertfall at jeg skal være her i minst to år til” planen min og heller bare ta ting som det kommer. 

I kveld tar jeg hvertfall ting som det kommer. Først ser jeg ferdig filmen om dama som skal drepe mannen sin for andre gang, derretter tar jeg fram en bok eller finner sengen. Alt ettersom hvor trøtt jeg er.  

2 kommentarer:

  1. Man skal ikke planlegge livet sitt. Siterer en klok mann (John Lennon): Life is what happens to you while you're busy making other plans.

    -JT

    SvarSlett
  2. Jepp,men man må finne en gylden middelvei tenker jeg:) Lære seg å leve i øyeblikket samtidig som man tenker litt framover. I sommer bestemte venninna mi og jeg oss for å leve minutt for minutt..., vi kunne aldri svare folk når de lurte på om vi skulle ut på byen på kvelden eller hva vi skulle gjøre i helgen. Litt irriterende for folk rundt oss, men du verden så gøy vi hadde det:)

    SvarSlett