lørdag 16. mai 2009

En liten oppdatering


 På grunn av eksamener og andre eventer har bloggen min blitt særdeles forsømt. Skriblerier blir ikke prioritert når man har jobb, intens eksamenslesing på grensen til hysteri og ikke minst et sosial liv som skal utvikles. Trimming har det også blitt lite av, og da det er en kjensgjerning at mange av mine blogginnlegg blir født under mine spaserturer i frisk luft, har jeg i grunnen ingen moraliserende historier med gode poenger å komme med. Jeg satser derfor friskt på et en liten oppdatering av den siste tids hendelser.

Etter noen måneders spanskstudier alene ved kjøkkenbordet, uten mulighet til å delta på så mye som en eneste konversasjonstime, klarte jeg bragden å banke inn en A på muntlig eksamen. Stolt og fornøyd med det. Nå funderes det på hvordan jeg skal kunne få til videre studier.

Jeg har endelig bestilt ferie/skole. Til sommeren setter jeg kursen mot Barcelona, og håper at noen uker på språkskole skal gjøre meg enda bedre i det vakre språket som spansk jo faktisk er. Gleder meg stort, og har allerede begynt å finne fram sommerklærne. Må jo sjekke bikiniene, og se hva som enda kan brukes av shortser og små strandkjoler. 
 
Min kjære barndomsvenninne Lone fyller 30 år i dag. Begivenheten ble selvfølgelig feiret i går med godt humør og høy partyfaktor. I en 30 års dag er det vel naturlig at en del småbarnsmødre entrer scenen, og et par samtaler om lysestaker og barn med forstoppelse ble elegant nok oversett av undertegnede med sine kompanjonger (les andre single/barnløse). La damene dele erfaringer, barn med forstoppelse høres i grunnen kjedelig nok ut. Ikke rart de trenger å drikke litt i blant.

Planen framover nå er å lese til den siste eksamen som er en 5 timers skoleeksamen i spansk grammatikk. Etter det skal over 50 engelsktentamener rettes før vi sender elevene på en velfortjent sommerferie. To dager senere setter jeg kursen mot Barcelona. Herregud som jeg ser fram til dager fylt med sol, varme og massevis av kunnskap.


 

onsdag 6. mai 2009

Trender

Noen mennesker skaper trender, andre følger dem. Trender endrer seg i takt med tiden, vi har vel alle opplevd å le av gamle bilder av både oss selv og andre vi kjenner. Skulderputer, tennissokker til sort dress, blå mascara og skinnbukser. Listen er lang over ting vi har ikledd oss i regi av moteindustriens trang til hele tiden å selge oss noe nytt, men trender er ikke bare bare noe vi kler oss med, det er også handlinger og holdninger. I tillegg ser man ofte at trender er forskjellige innenfor ulike sosiale grupperinger, alt fra alder til sosial klasse. Det som gir status blant noen mennesker vil i verste fall ha motsatt effekt blant andre. 

Da jeg rundt årtusenskiftet forlot hjembyen for å lever herrens glade dager som student var det urbane kaffelatte livet i vinden som aldri før. Det passet meg utmerket. Til tross for at jeg er født og oppvokst i en liten by på finnmarkskysten med moder natur som nærmeste nabo, var jeg i grunnen aldri særlig opptatt av å utforske lyngmarkene rundt byen. Ikke fordi jeg var lat på noen måte, men tilbudene på SATS passet meg så innmari mye bedre enn en joggetur i fjellet. Studenttiden var vel på mange måter tilnærmet den beste tiden i livet, sene morgener, frie dager, kaffelatter og fitness for alle pengene. I helgene tonet man kroppen på dansegulvet til Aguileras Dirrty. (med to r’er) Studielånet ble omhyggelig fordelt på de få faste utgiftene man hadde, og det lille som var igjen strukket til å nå over så mye gøy og shopping som overhode mulig. Ikke sjelden levde man på nudler i to uker fordi man bare måtte ha den kule buksa. Forbruk har vært i høysetet de siste årene, bruk og kast samfunnet har blomstret, til hvilken pris?

Global oppvarming truer, og som en naturlig konsekvens er grønn politikk i vinden som aldri før. Det er blitt en trend å leve miljøvennlig. En trend som sedvanlig først slo ann i de dannede og utdannede klasser. Etter hvert har også hvermannsen kommet etter. De fleste sorterer søpla i dag, for den oppvoksende generasjon er dette blitt ett av livets naturligheter. Bilene skal ikke lenger være store og forurensende, men små og billige i forbruk. De aller ivrigste kjører elbil eller hybrid. Personlig har jeg til en viss grad kastet meg på denne grønne linjen, innrømmelsen sitter langt inne, men det er mulig jeg har meldt meg på fordi det er trendy blant det opplyste samfunnslag. Jeg er muligens mer redd for å bli uglesett og stemplet som harry eller lite dannet enn trusselen om klodens undergang. Jeg sorterer søpla og tar meg i tillegg en sjelden tur til miljøstasjonen. Jeg kaster ikke batteri og lyspærer i vanlig søppel, kjører liten bil og har nye hvitevarer som bruker mindre strøm. Jeg prøver (jeg sier prøver) å begrense mitt personlige forbruk, spesielt av klær som blir brukt sånn ca en eller to ganger, jeg er nær ved å ta fram symaskinen for å sy om en del gammelt og gjøre det brukbart igjen. Vintage er vanskelig å få tak i her i Hammerfest, så det må jeg bare holde meg unna. Jeg tenker stadig på å besøke loppemarkeder for å kaste meg på gjenbrukstrenden, men har enda ikke helt klart å ta steget, også her skylder jeg på det litt skralle utvalget av lopper og markeder på finnmarkskysten. Kan ikke påstå at jeg frekventerer fjellsidene hyppig, men av mangel på fitness tilbud er jeg i tillegg gjenganger i naturen i mye større grad enn tidligere. Påsken 2009 var den første på flere år hvor jeg ikke har plassert meg på en scooter. Trendy som jeg er fant jeg fram skiene. 

Etter en rocka konsertopplevelse i helgen som var kom behovet for å gire ned på søndagen. Dagbladet er obligatorisk på sofa-søndager, fort fant jeg en overskrift som fenget min interesse. Grasrotbevegelsen. Nå vil også byfolk ha møkk under neglene. Artikkelen handlet om den nye hobbyen til trendy Oslo innbyggere. Hagestell. Parsellhagene på Sagene fylles opp av de unge og trendy. Bildet viser to venninner med sine barn, de er tidsriktig kledd, den ene av kvinnene driver hagestell i hvit skjorte, trendy solbriller, et vakkert tørkle i halsen (som i all hovedsak er knyttet slik de store motehusene foreslo i fjor høst, jeg husker jeg så det på bilder fra catwalken), og converse sko.(converse er i grunnen bare et nytt og trendy navn for det vi på nittitallet kalte for basketsko) ”Her kan vi gjøre noe aktivt og sosialt, i stedet for å stille på en meningsløs spinningtime” uttalte den ene av damene, og jeg kjente at hjertet sank i brystet mitt. Jeg er i ferd med å bli utrendy. Jeg som elsker fitness og treningssenter kan ikke for alt i verden forstå hvordan en spinningtime kan være meningsløs, hvordan noen form for fysisk aktivitet kan være meningsløs. Jeg studerte bildet av den velkledde damen igjen og tenkte at dersom spinning hadde vært det hotteste for øyeblikket, hadde sikkert denne dama vært å finne svett og klam på en sykkel på SATS. Kanskje hadde hun til og med hatt det fine og riktig knyttede halstørkle sitt på seg der også. Hvem vet. 

Dagen etter hadde jeg moderne ballett trening på kvelden. Jeg har danset siden jeg var ung, men for tiden er alle former for dansetrening i grunnen ganske trendy. Dette er en direkte konsekvens av diverse danseprogrammer på tv, men i et samfunnsanalytisk perspektiv skal jeg våge meg til å påstå at det også kan ha sammenheng med at det er en leken treningsform. Det er musikk, det er gøy og kanskje til og med vakkert. Vi ønsker oss bort fra de strenge konvensjonene, vil ut i naturen, danse, le og finne lykken i andre verdier enn de materielle. I det jeg dro ut døren dro jeg på meg støvlene mine. Jeg har eid de støvlene i 4 år og knapt nok brukt dem, denne tørre og regnfrie dagen var de likevel et naturlig valg av fottøy. Jeg kommer nok aldri til å stelle så mye som en cm av en hageflekk noen gang, ei vil jeg neppe dyrke tomater i kjøkkenvinduet, men det skal jammen meg se ut som jeg kommer rett fra potetsettingen. Såpass trendy må man da være når man bor i en by.