Atter en helg er forbi. Ikke hvilken som helt helg, men Halloween helgen. Små hekser, vampyrer og andre okkulte skapninger gikk lørdag rundt på dørene og spurte etter knask eller knep. Personlig har jeg så å si aldri knask hjemme, så døren kunne jeg hvertfall ikke åpne. Da ville jeg jo bare fått knep, og det vil man jo slett ikke ha. Det endte med at jeg slo av lyset og lot som jeg ikke var hjemme. Det er ikke det at jeg er gjerrig, jeg er rett og slett bare blakk.
Det er i grunnen mange år siden jeg har vært så blakk som jeg er nå. Jeg koste meg rett og slett litt for mye i sommer, og betaler prisen nå på etterskudd. Dessverre kan jeg ikke si at jeg angrer. Det var verdt å ta den uplanlagte turen sørover for Madonnakonsert, så jeg klager ikke. Jeg har også selv valgt å studere, helt uten å ta opp noe studielån, noe som resulterer i at jeg må investere i nye bøker hver gang jeg får inn lønn. Jeg er tilbake i en evig økonomisk runddans hvor pengene rett og slett bare er inne i banken og snur. Jeg har sett mang en episode av TV3s Luksusfellen, og har høstet god lærdom. Blant annet har jeg lært at når pengene ikke strekker til må man redusere utgiftene. Dette kan vel i grunnen kalles både logikk og sunn fornuft, men når det i tillegg kommer ut av munnen på vaskekte økonomer får det også et ørlite preg av vitenskap over seg. Så hva har jeg gjort for å redusere utgiftene når lommeboka har hatt tilnærmede anorektiske tendenser?
For en måned siden klaget jeg min nød på facebook. Noe som bekvemt nok førte til at svigermor (neida, jeg har ikke fått meg mann, jeg er i den underlige situasjonen at jeg har en svigermor men ingen mann) kom oppom med et helt bærenett full av mat hun hadde plukket med seg fra fryseren sin. Sjakktrekk. Denne måneden raidet jeg derimot fryseren til foreldrene mine, hvor jeg fikk med meg både kveite, torsk og svinekjøtt. Kombinert med alle ingrediensene og basisvarene jeg allerede har i hus tør jeg påstå at jeg kan lage mange gode middager hele denne uka uten å stikke innom en eneste matvarebutikk på vei hjem fra jobb. Da slipper jeg i tillegg å irritere meg over at julebrusen og julemarsipanen har ankommet butikkhyllene, jula starter vist bare tidligere og tidligere, og handelsstanden bør pga dette i stor grad ta på seg skylden for at man ikke lenger opplever å ha et fnugg av julestemning når jula endelig setter inn. Apropos brus og marsipan, et godt sparetips er rett og slett å la være å kjøpe snop. Det er uansett bare dyrt og usunt.
Jeg innser at de økonomiske grepene mine i stor grad handler om å la eldre slektninger forbarme seg over meg i matveien. Det er fordi jeg ikke nødvendigvis er kjempevillig til å kutte ned på klesbudsjettet mittmer enn strengt tatt nødvendig. Samtidig er det lang fra sånn at jeg handler alt jeg får lyst på (noe jeg til en viss grad gjorde en periode). Av innkjøp som står på vent er nye løpesko og ny vinterjakke. Fancy vintersko har jeg heller ikke investert i denne høsten. I tillegg skulle jeg gjerne hatt en ny kåpe. Løsningen her har ett par ganger vært å gå amok på nettbutikkene, fylle handlekurven med alt jeg måtte ønske, for så og slette hele kurven til slutt. Da er handlelysten dempet litt.
Jeg har bevist gått forbi interiørbutikker med nydelige pynteputer og flotte gardiner, rett og slett for å unngå å bruke penger. Tekstilene på badet mitt er heller ikke videre flatterende. Badematten er utvasket, matt i fargen og sliten. Håndklærne er flekkete, hullete og temmelig utvaskede de også. Jeg har likevel bestemt meg for å klare meg så lenge jeg kan med det jeg har. Det handler jo ikke om at de ikke fyller sin funksjon, de bare ser ikke særlig lekre ut lengre.
I morgen begynner en ny uke. Minst mulig penger skal brukes, og jeg er spent på hvordan det kommer til å gå. Jeg har for øvrig lagt merke til at jeg snart er fri for hårstylingsprodukter. I tillegg trenger hårtuppene en stuss. Shampoflaskene er temmelig tomme, og esken med nye blader til barberhøvelen er like tom. Ja, så var det vaskemiddel, for de må man også ha om klærne skal bli rene. Jeg brukte vel siste rest i går. Det er jammen en utfordring å leve uten å bruke penger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar