Man er ikke eldre enn man ser ut

Herregud. Mine evner til å blogge har vist avtatt. Eller tatt pause. Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at det går fryktlig lang tid mellom hver oppdatering. Det er kanskje sånn i perioder.

Planen var helt klart å blogge fra helgas julebord. De ansatte på Nissensenteret hadde samlet seg på Rica for årets begivenhet. Arnt Hjalmar fra Honningsvågrevyen stakk innom for å lire av seg noen morsomheter, pinnekjøtt og ribbe ble fortært og alle bongene ble behørig brukt opp. Dessverre tømtes lokalet etter hvert for mennesker, og da var det jo ikke annet valg enn å dra på byen, selv om det ikke var helt i tråd med den opprinnelige planen.

Undertegnede stilte opp i et kostyme (det bør betegnes som kostyme) som tilsynelatende transformerte meg til en salig blanding av cat-woman (sorte skimrende tights og støveletter), Hanne Krogh (paljettjakke a la melodi grand prix) og Dita von Thiesen (undertøyskorsett i rød og sort blonder). De fleste hadde pyntet seg i fine julekjoler, men ettersom julebordet med senteret alltid er i midten av november synes jeg personlig det er for tidlig med selskapskjoler. Julestemningen er så langt unna at det føles rart og unaturlig å skulle pynte seg for julebord, så da må man finne fram til andre kreasjoner.

Som seg hør og bør når det mindreårige til stede ved et arrangement, ble alle som hadde lov til å innta alkohol stemplet. Et sort stempel på hånden som sa LØRDAG med store bokstaver skulle vise de ansatte i baren at man rett og slett var over alder til å få servering, i tillegg fortalte det oss hvilken dag det var, sånn i tilfelle det skulle bli et problem å huske ut over kvelden. Da jeg trakk fram hånden for å få stempel, som jeg i aller høyeste grad har gjort meg fortjent til i form av høy alder, trakk stempeldamen det populære stempelet tilbake, så på meg og spurte hvor gammel jeg egentlig var. For å være helt ærlig ble jeg så perpleks av spørsmålet at jeg til dels stotret fram at ”jeg er da 30 år” (teknisk sett er jeg jo ikke 30 enda, men skal jeg tørre å se sannheten i øynene så er det jo ikke akkurat langt unna). For min del ble det kveldens høydare. Det er ikke hver dag men blir tatt for å være tenåring når man besøker byens vannhull. Nå er det for øvrig heller ikke hver dag man besøker byens vannhull, men det understreker jo bare mitt poeng ytterligere. Jeg tenker herved at det kan da ikke være farlig å bli 30 år når man framdeles ser ut som en 18 åring. (Her vil jeg legge til at enhver kommentar som eventuelt skulle prøve å bestride dette vil bli slettet.)

Da er det på tide å komme seg i seng. Ikke bare fordi jeg er syk og trenger all hvile jeg kan få for å bli frisk, men også fordi jeg helt klart må følge opp skjønnhetssøvnen.