Prima ballerina

Selv vår herre hadde en hviledag. Da skulle det vel bare mangle at ikke jeg også kan ha en.  Etter to dager med ballett på Arktisk Kulturhus skal jeg i dag ha treningsfri.

På mandager trener jeg klassisk ballett. Vi er en fin gjeng damer som tar plass ved barren (ikke en bar hvor man kjøper drinker, men det heter da altså bar, denne stangen som henger sånn midt på veggen i et dansestudio). Her gjør vi ulike elegante øvelser med ben og armer.  Klassisk handler om posisjoner, og ikke alle er like lette å få til, men gøy er det uansett. Jeg får nesten litt yogafølelse av å trene på den måten, bortsett fra at det å elegant bevege kroppen i takt med musikken er mer gøy (vi prøver å være litt elegant hvertfall). Jeg ble liksom aldri helt fortrolig med yoga, det er behagelig etterpå, men nesten litt kjedelig mens det står på. I klassisk blir jeg så engasjert at jeg tar meg selv i å øve på fritiden. Jeg står hjemme på stuegulvet, holder meg fast i veggen og kaster bena mine opp, ned og i mente. Selv synes jeg at jeg er sykt elegant, og mener det rett og slett er trist at jeg ikke får vist fram mine talenter på noe slags vis. Jeg kan rett og slett i love at jeg ikke tar et par piruetter på Redrum neste gang jeg svinger meg over vinylgulvet der nede. Bare vent til jeg i tillegg blir så myk at jeg kan klø meg selv i øret med stortåa, da skal dere få se show folkens.

 

Og med det samme man er inne på show. Tirsdager er det tid for jazzballett. Her hopper vi lett over gulvet full av entusiasme og stil, samtidig som vi smiler uanstrengt til et imaginært publikum. I realiteten skjærer vi grimaser til vårt eget speilbilde, men det vi ikke får til den ene gangen får vi til neste gang. Vi er rett og slett en dyktig gjeng amatører. I tillegg får vi danse til Lady Gaga, og hopper lykkelig fram og tilbake mens vi veldig hardt tenker på at vi ikke har lov til å lande helt enda.  Det gjelder nemlig å holde seg en stund i lufta.

 

Avslutningen på en danseklasse handler naturligvis om å tøye sine muskler, slik at de blir lange, elegante og sterke. I tillegg øker vi vår egen bevegelighet, noe som er bra å ha. Det gjør at man kan brette kroppen sin i underlige positurer og posisjoner, noe som kanskje ikke høres ut som en veldig viktig ting å kunne gjøre, men man kan ha mye gøy i underlig positurer. Bare tenk på spillet Twister. Eller dansing i sene nattetimer. All mulig slags dansing. I tillegg er det deilig å tøye, eller kanskje ikke når det står på, men etterpå.  Herregud for en følelse.

 

I løpet av slutten av neste uke skal jeg på to konserter på Redrum, en med Tyven og den andre med selveste Bon Jovi.  Denne gangen skal jeg være forberedt og øve inn en danserutine på forhånd. Jeg tenker at jeg tar alt det beste fra klassisktimen og alt det beste fra jazztimen og blander det sammen til en personlig miks. ”I wanna lay you down in a bed of roses” synger Jovi mens jeg står ved baren (ja den baren hvor man kjøper drikke) og tørker svette fra pannebrasken med skotuppen. Bedre kan det vel ikke bli.