Et moratorium kan defineres som en tidsperiode hvor en spesiell aktivitet ikke er tillatt eller nødvendig. Bloggen min har ikke blitt oppdatert på nesten to uker nå, mye på grunn av mitt blogge moratorium, mitt selvpålagte skriveforbud. Jeg har rett og slett ikke hatt tid. Det er ikke så mye det at man absolutt ikke kan finne en halv time for å oppdatere, men når hverdagen blir stresset møter jeg min gamle venn skrivesperren. Bekjent kanskje, mer enn en venn. Uansett stikker den innom en gang i blant, og da spesielt i stressa perioder.
Konformitet er et skummelt ord, til en viss grad kan man argumentere nødvendigheten av den type liv som fyller begrepet konformitet, men å innse at ens eget liv svinner hen i en virvelvind av A4 aktiviteter og ideer er både begredelig og skremmende. Til tider også irriterende at aktiviteter man liker og ønsker å holde på med blir skjøvet ut av må-gjøre plikter. Disse sistnevnte pliktene finner man på flere nivå. Det øverste nivået handler om det man må gjøre i forbindelse med jobben og/eller studier. Man MÅ gjøre jobben sin for å beholde den. Dette er enkelt. Så kommer det nivået som handler om hva andre mennesker, være seg venner og/eller familie, forventer av deg. Deretter kommer selvpålagte plikter, disse handler om alt fra lakking av negler til vasking av hus. Selvpålagte plikter varierer veldig fra person til person.
For tiden har jeg hatt plikter i bøtter og spann, på alle nivå. Det er derfor jeg i utgangspunktet valgte en skrivepause. Jeg maktet rett og slett ikke å ha bloggen hengende over meg som atter en plikt. For meg er det å blogge en lystbetont aktivitet, det ønsker jeg at den skal fortsette å være, derfor vil det nok fra tid til annen være perioder hvor den ikke blir oppdatert like hyppig som jeg i utgangspunket ønsker at den skal oppdateres. Sånn må det bare være når man skal ha to jobber og studie på toppen av det hele. Nøkkelen må vel være å gjøre pliktene så lystbetonte som overhode mulig. Det er derfor jeg drar med meg pensumlitteratur på café, blogger en fredagskveld og gjør halvhjertede forsøk på å jobbe i sofakroken med stearinlys på bordetJ Ha en fin helg folkens…
Høres ut som et sunt forhold :)
SvarSlettIngenting man gjør på for sin egen skyld eller sine nærmeste bør føles som en jevnlig plikt...
Takk for det..., e viktig å prøve å bevare enn viss mental hygiene:)
SvarSlett