Litt for mye av det gode...

I dag spiste jeg desserten mens jeg lagde middag. Det var kanskje ikke lurt, heller ikke i tråd med ernæringsekspertenes generelle råd, men det var utrolig godt. Sannheten er at jeg er så skremt over konformiteten i mitt eget liv at jeg prøver å bøte på det med å leve livet til det fulle. Dessverre er det vanskelig å leve livet til det fulle når man lider av flink pike syndromet.

Utad kan det muligens virke som jeg danser av gårde på livets landevei med bekymringsbuksene godt plantet innerst inne i skapet. Sannheten er mer at jeg har så mange bukser at ingen lengre klarere å skille mellom bekymringsbuksene, lettsindigbuksene, must-do buksene og buksene for de fullstendig skruppelløse dagene. De ser alle ganske like ut og man skal virkelig se godt etter for å skjelne forskjellen.

Hvordan har jeg egentlig havnet i den situasjonen jeg er i akkurat nå? Hvor jeg står opp om morgenen, drar på jobb, drar hjem, spiser middag, studerer eller drar tilbake på jobb. Av og til har jeg et styremøte, og så skal trening presses inn i døgnets altfor få timer. Når helgen kommer drar jeg på atter en jobb, og på søndagene går jeg rundt med konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk å gjøre i uken som har passert. I realiteten deler jeg opp dagen min inn i tidsrom, hvor jeg på forhånd planlegger hva jeg skal gjøre og i de ulike tidsrommene. Dette overlater ingen tid til å slappe av og roe ned, men kroppen krever sitt i blant, og de gangene jeg ikke klarer å overholde min egen dagsplan blir jeg sporenstreks angrepet av dårlig samvittighet. Livet er rett og slett blitt en lang liste over ting jeg til stadighet har dårlig samvittighet over. 

Det er da jeg drar fram små uviktige øyeblikk av svak viljestyrke og blåser dem opp til å være betydningsfulle hendelser som fører til bedre livskvalitet.  Nettopp som å spise desserten mens jeg lager middag, en hendelse jeg bruker for alt det er verdt til å unnskylde min konforme livsstil. Jeg later som jeg koset meg med desserten først fordi jeg prioriterer å LEVE i nuet og gjøre akkurat hva jeg vil til enhver tid. Skal jeg ta fram hakke og spade, grave dypt etter sannheten for så å legge den ut på nett, så levde jeg ikke livet til det fulle da jeg spiste dessert. Det eneste jeg gjorde var å skaffe meg selv dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å holde meg til min egen plan om kutte ut raffinert sukker.

Akkurat nå har jeg funnet fram must-do buksene. Jeg skal stikke en tur ned på jobb å gjøre litt administrativt lærerarbeid. Utpå der tar jeg på meg treningsbuksene, slik at jeg kan dra på trening senere.  Det høres kanskje ut som om jeg hater mitt eget liv, at det hele dreier seg om en kamp for tilværelsen. I realiteten gjør jeg mange ting jeg bare elsker. Jeg liker å jobbe som lærer, jeg liker å jobbe ekstra i klesbutikk, jeg liker å studere og jeg liker å trene. Det er bare det at av og til kan man rett og slett få for mye av det gode. Livet mitt er fantastisk, men av og til føles det litt som om når man har forspist seg på søtsaker, man blir rett og slett bare kvalm og får nok. Akkurat nå gleder jeg meg til fredagskveld. Jeg har nemlig nektet å melde meg på personalfest. Jeg tviler ikke på at det vil bli en artig fest, men jeg skal heller kjøre hjem og benke meg til på sofaen, finne fram ei bok og ellers bare gjøre ingenting.