Mandag 22 juni- første skoledag

Da klokken ringte kjente jeg på meg at jeg godt kunne ha sovet litt til. Det var liksom først da jeg kjente hvor utrolig sliten jeg var av reisingen som hadde startet to døgn tidligere. Jeg kom meg selvfølgelig likevel til skolen for min diagnostiske test etter frokost på Starbucks’en som ligger rett over gata. Jeg havnet i klasse 4, der var Marco allerede.

Første dag var litt skummel og litt vanskelig, ikke minst fordi vi i klasse 4 ble tvunget til å snakke i indefinido, altså fortid. Ingen myk start for meg hvor jeg kunne uttrykke meg i presens. Det første vi gjorde var å skrive navnene våre på lapper. Jeg viste meg å være den eneste norske i klassen, der var en eldre svenske og to danske jenter også. I tillegg hadde vi to skotter og ei tysk dame som hadde jobbet på som sanger på et teater. At hun var tysk forsto jeg straks jeg så henne. Man skal ikke generalisere, men tyske damer er vel ikke kjent for å være vakre. Heidi Klum er vel heller unntaket som bekrefter regelen. Vi lekte at vi var på en bar, og mens musikken spilte måtte vi snakke og bli kjent med hverandre. Det var sånn jeg fant ut at Marco er 27 år og jobber som stylist i Roma. Fortsatt skal man ikke generalisere, men jeg tenker nå at the italian stallion muligens foretrekker å kjøre på motsatt side av veien. Med det mener jeg ikke at han trives godt som sjåfør i England. Jeg tror Marco er homo.

Etter skolen fant jeg supermarkedet på El Corte Ingles. Fint å få handlet inn litt knekkebrød og pålegg, frokost på Starbucks kan bli dyrt i lengden, ikke minst ville jeg blitt ufattelig lei. Jeg slet meg opp alle trappene til leiligheten og møtte Marco i døren. Samtalene våre kan vel ikke karakteriseres som dype, men vi prøver så godt vi kan. Han trakk pusten godt og lette etter de rette ordene, han skulle ut på shopping, og lurte på om jeg ville være med. Det komiske var at den eneste måten Marco kunne uttrykke på spansk at han skulle ut på shopping var ved å si ”jeg skal ut å kjøpe kjole”, han lurte på om jeg ville være med. På det tidspunket var jeg uhyggelig sulten og sliten etter å ha vandret rundt i varmen, så jeg stotret fram ”otra día”, en annen dag. Jeg ser det for meg allerede, meg på shopping i La Rambla sammen med min egen italienske stylist. Vi kan ikke snakke om så mye, men vi kan peke på fine kjoler og smile.

Hvis man slår en ku i hode med noe hardt, hvorpå man sender den samme kua en tur med heftig voksenkarusell på tusenfryd, for til slutt å spørre den om veien, ja da kan man muligens få en liten idé om min retningssans. Ute på kveldstur klarte jeg å gå meg vill i gamlebyen. Jeg viste jeg hadde et kart i veska, men siden alle advarer opp og ned om alle tyvene som operer har jeg fått fobi mot å åpne veska mi for ofte. Jeg ville rett og slett ikke finne fram kartet og vandre rundt som en teit turist inne i de trange gatene når ingen andre gjorde det, dessuten går jeg å knuger veska mi så tett inntil meg at man kunne tatt den for et diebarn. Dette har også resultert i at jeg heller ikke drar fram kamera, dermed dokumenteres ingenting av det jeg holder på med. Jeg har for lenge siden innsett at jeg er bedre å dokumentere med ord enn bilder, men så er det jo litt gøy da, dette bildetullet. Forhåpentligvis klarer jeg å dra frem kameraet etterhver. Planen for morgendagen er å kanskje kombinere trim og turistaktivitet, nemlig å gå til en av de store attraksjonene. Vi får se…