Hvem skulle trodd at det tar to dager å komme seg på plass i Spania. Det kan det fort gjøre. Reisen min startet lørdags morgen, jeg var oppe før hanen galte og kjørte av gårde før byen hadde våknet til liv. Det var så vidt jeg selv hadde våknet til liv.
Første etappe gikk den kjente veien over fjellet mot Alta. Flyet var i rute og startet sin ferde sørover. Jeg var heldig og fikk sitte sammen med to tykke amerikanere som var henrykte over mengden snø i fjellene i Finnmark, fylket langt mot nord. Like ved verdens ende. Jeg var som vanlig livredd i det vi tok av, men sov heldigvis resten av turen, bare for å våkne og være livredd igjen da vi landet.
Min venninne fra gymnastiden, Annie, hentet meg på flyplassen. De bor ca 5 minutter unna Oslo lufthavn, og heldige meg fikk overnatte der til søndag. Det er ikke alltid så lett å reise når man bor ved verdens ende, det hender det må overnattinger til. Men hyggelig var det jo å få tid til gode venner som man dessverre ser altfor sjelden. Annie, Annikken (Annies eldste datter, og nummer to i rekken av fire barn, og min nydelige guddatter) og jeg dro en liten tur på kjøpesenteret på Jessheim. Jeg kjenner at jeg har vokst litt fra sånne kjøpesenter som er stappet fulle av HM, Bik bok og Nille butikker. (ok da, kjøpte en topp på Bik Bok,.. bryter sammen og tilstår) Annikken derimot virket fornøyd med et lilla diadem med blomst på og en juggelsmykke med bilde av en prinsesse som gudmoren spanderte. Hun hadde hvertfall pyntet seg med begge deler da hun morgenen etter sto på verandaen og vinket hade da jeg skulle dra videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar