Kvinner er som kunst

Menn bør i stor grad behandles som en jobb. Dersom vi ikke føler oss fornøyde med jobben vår er vi temmelig raske til å søke nye utfordringer. I mye større grad burde dette også være oppskriften på hvordan vi handler etter å ha rotet oss borti menn som verken gjør oss lykkelige, eller gir oss følelsen av å være i et voksent forhold basert på gjensidig respekt. Det er dessverre sånn, at selv menn langt opp i 30 årene fortsatt kan mangle både den dannelse og modenhet som kreves for å kunne ha et voksent forhold. I tillegg har man de som har følelsmessig død, er ødelagt av en tidligere psyko eks-kjæreste eller rett og slett bare er for dumme til å skjønne hva de har foran seg. Det er ikke lett å være singel kvinne i denne jungelen av tullinger. 

Vi kvinner er som kunst. Noen kjøper vakre bilder på Bohus og er fornøyde med det, mens andre foretrekker ekte kunst. Både billig og dyrt kan være vakkert, men det kreves dannelse og et trent øye for å skille de to bildene. Har man ikke interesse eller kunnskap kan man ha råflott og dyr kunst hengende på sin egen stuevegg uten å sette pris på det. Den forrige mannen jeg traff manglet både kunnskap og dette nevnte øyet. I tillegg hadde han en del andre diagnoser. Han hadde for eksempel sjarmernde nok bestemt seg for at alle kvinner var psyko, samtidig som han var temmelig følelsesmessig likegyldig. Jeg kunne hengt meg selv på veggen hans kun iført små fikenblader sirlig dandert over mine edlere deler, han ville framdeles ikke vært i stand til å skjønne hva som hang der. 

Det var ikke bare hans imponerende apati som kunne fasinert selv den mest erfarne psykolog, men hans ambivalens kunne utgjort et fascinerende studie av menneskets psyke. Personlig ville jeg vanskelig kunne forsvart et ønske om kjærlighet uten forventninger. Noen mennesker synes for øvrig at det er en helt normal kombinasjon. Jeg tar det som et tegn på at man er blitt for godt vant. En mann som hele livet har vært vant til at kvinner har kastet seg etter ham og gitt ham oppmerksomhet ene og alene på grunn av et ok ytre, vil nok etter hvert utvikle et temmelig stort hode og narcisistiske tendenser. Det vil vel i grunnen etter hvert bli temmelig utenkelig å gi av seg selv. Jeg synes i grunnen synd på slike menn, de vil, etter hvert, utvikle ett relativt frynsete rykte, og en dag er statusen borte. Vi kvinner blir heldigvis klokere med årene. Personlig har jeg lært av erfaring at slike menn er som en Toyota Yaris, funker i nøden, men det er ikke noe man satser alle pengene sine på.  

Vi hadde avslutning på jobb i går. I dag er første dagen av sommerferien, og det er meningen at jeg skal pakke ferdig kofferten for å sette kursen sørover i morgen. Pakkingen går det relativt tregt med. Jeg hadde lagt en plan A i går, og en plan B. Plan A gikk ut på å drikke vin til maten for så å spasere hjem i rimelig tid, rundt klokken 16.00. Plan B gikk ut på å feire sommerferien ca 12-15 timer i strekk. Jeg holdt meg til plan A frem til klokken 16.00, hvorpå jeg så gikk over til plan B. Det var på mange måter en vellykket fest. Det er fint å ha venninner når man blir frustrert over utvalget menn i en liten by, men av og til er det en lettelse å blåse ut frustrasjoner til reflekterte menn, de sier ting rett ut, kaller en spade for en spade uten å gå rundt grøten. Fikk muligheten til å bli satt litt på plass, det var ikke det at alt som ble sagt var nytt for meg, men det var som om jeg trengte å bli minnet på et tidligere mantra jeg en gang stjal fra en venninne. Jeg er faktisk ei jævla bra dame, og jeg trenger ikke ta i mot dritt fra noen. Spesielt ikke Toyota Yariser.