Pynte til jul?

Mannen og jeg har diskutert litt om vi skal pynte til jul eller ikke. Eller, tror egentlig det er første gang han har opplevd dette dilemma som et tema i det hele og det store, for ham virker det som det er et selvfølge at man pynter til jul.

Bildet fant jeg på en blogg kaldt Tre søstre.

Jeg sluttet egentlig å like jul for noen år siden. Etter at jeg mistet min forrige samboer i oktober 05 følte jeg i grunn at den påfølgende julen var helt meningsløs. Så overhodet ikke vitsen med hele greia. Det var vanskelig å late som man hadde det hyggelig når man egentlig bare ville kaste denne påtvungne kosen dit pepper'n grodde. Jeg trodde at gleden ville kommet tilbake etterhvert, men hver eneste jul siden har i grunnen føltes helt meningsløs, og jeg har pyntet mindre og mindre for hvert år. Etter at jeg gikk tilbake til læreryrket har julepynten nærmest uteblitt i mitt hjem i den siste kalendermåneden. De to siste årene har desember føltes ut som et kappløp med tiden, alt har handlet om massevis av jobb, retting og karakterføring. Mens andre har postet glade facebookmeldinger på ettermiddagene om hvilken julebakst som nå var i havn, eller hvilket rom i huset som nå var vasket, har jeg sittet med rettebunker, et tomt kjøleskap og husarbeid på vent. Når man da tar juleferie noen dager før julaften er det liksom for sent, og man vil egentlig bare grave seg ned under dyna. Jeg skjønner jo at ikke alle har det slik, men sånn har jeg det, så derfor synes jeg at julen (slik folk mener at man skal feire den) er litt av et pes. Og når man har fått unna et stykke pes (les jobb), så gidder man søren ikke starte på et nytt. (les vasking, baking og handling i overfulle butikker med køer lange som vonde år, med sinnsyke mennesker med overfylte handlevogner forran i køen.)

Min mor sa til meg i fjor at jeg i det minste burde henge opp adventstjernen, "om man ikke pynter i det hele tatt virker det jo som man er helt deprimert", sa hun. Da jeg ikke ville virke helt deprimert hang jeg opp julestjerna, og kjøpte noen røde stearinlys. Jeg fikk ikke det spor mer følelse av at jul er en koselig høytid. Heldigvis trengte jeg ikke bane meg vei inne på Rema 1000 for å fylle handlekurven. Mine foreldre har alltid masse god mat i julen, så jeg har alltid prøvd å fore meg selv der oppe under høydtiden. Hjemme har jeg hatt lite mat, mye drikke. Så henger jeg jo ikke akkurat hos mine foreldre hele julen, og dermed har matinntaket stort sett blitt minimert, og jeg har ikke med min beste vilje vært i stand til å føle medfølelse med mennesker som legger på seg i julen. Jeg har de siste årene alltid tatt av meg i julen.

Så tilbake til det innledende spørsmålet. Skal jeg pynte til jul i år da? Nå er jeg jo ikke alene, og jeg har plutselig noen her som vil det. Jeg ser ingen hensikt, da jeg framdeles bare føler at jul er en velfortjent pustepause fra jobb. Men så vil jeg jo ikke skuffe mannen. Kanskje henger jeg opp en julestjerne i år også. Juletre er uaktuelt da jeg ikke har plass. Kanskje finner jeg fram røde lys også i år.