Jeg har gått i dvale, hvertfall en slags dvale. Jeg våkner tidlig, selv på de dagene jeg i utgangspunktet kan sove så lenge jeg orker, og sovner tidlig. Jeg sovner også tidlig, litt for tidlig. Fredags kveld, for eksempel, skulle gullrekka nytes, men i stede sovnet jeg under Nytt på Nytt og våknet til Skavland. Da var jeg så trøtt at jeg hadde vondt i armer og ben. På lørdag skulle jeg nyte livet med reker og hvitvin, det gjorde jeg til en viss grad også, da det ikke var noe å si på selskapet, men jeg måtte legge til en teknikk for å holde meg våken som gikk ut på å tilte hodet til en side, for deretter å kaste det brått over til den andre siden hver gang jeg var på vei inn i drømmeland. Dette må ha vært en tildels irriterende manøver for mennesket som satt på andre siden av spisebordet. Joda, du leste riktig, jeg sovnet nesten ved spisebordet.
Slik har det vært en stund nå, det betyr at jeg ikke er menneske etter klokken åtte, i alle fall ikke de dagene da jeg er på jobb hele dagen heller. Vi er inne i kontaktmøtetiden, noe som medfører lange arbeidsdager på skolen. I utgangspunktet mister jeg da all kraft i armer og ben sånn rett etter middag. Å være sosial kan jeg bare glemme, å gå på byen framstår som en kraftanstrengelse på lik linje med å gå over Grønnland på ski. Fridtid har jeg nesten ikke lenger, all min våkne tilstand går til jobb, etter det er jeg bare en zombie. Levende død på mange måter. Det sies at livet skal nytes, men akkurat nå høres nytelse veldig slitsomt ut. Så det jeg egentlig lurer på er om noen andre har opplevd det samme, eller er det bare meg? Hva gjør man i så tilfelle for å komme seg ut av dvalen?
Har hatt det sånn som du beskriver...og jeg tok ikke signalene på alvor. Det vil si, jeg bare kjørte på videre i samme høye tempo, og en dag stoppet det bare opp...og da var veien lang å gå før jeg var på plass fysisk og psykisk igjen. Mitt beste råd er derfor: Ro ned!!! Hvil masse! Prøv å kutte ned på litt av pliktene dine, ikke ta på deg for mye. Ikke tving deg til å være sosial når du egentlig trenger hvile. Forklar dette til dine venner og kjære, de vil helt sikkert forstå dette, og dermed godta at du er "i hi" en stund.
SvarSlettTa vare på dæ sjøl snuppa
klem fra Tonje :-)
Takk for godt råd snuppa..:) Vet jo egentlig at det er det jeg trenger, så tror jeg begynner med å kutte ut det sosiale. Vurderer faktisk å kutte studiene også, men har satt frist til over påske for å bestemme meg. :)
SvarSlettHva skal til for å komme over en slitsom periode med masse ting som skulle vært gjort, men med for lite tid? Gjør de tingene du MÅ gjøre å sett vekk de uviktige tingene til de menneskene rundt deg som er der for å hjelpe deg. Tingene som ikke blir gjort tynger mer enn de som faktisk blir utført. En negativ rundans stopper med at man innser at det er folk rundt deg som faktisk er der for å hjelpe. Kanskje er ikke alle til like mye hjelp i alt, men med riktig veilding kan disse menneskene gi deg bedre tid. Jo tøffere det er jo mer viktig er det å ta en ting av gangen. Prioriter dine gjøremål og la andre stelle godt med deg når det er tid til det. Kynisme er en god ting i disse tidsklemme tider...dem som er glad i deg vil uansett forstå.
SvarSlettTakk for godt råd.... det er ikke så lett å legge byrden over på andre... men man må kanskje bare bli flinkere. Eller kanskje lempe litt på de huslige kravene i travle perioder. Men hvem trives vel i skitt og rot? Lett er det ikke å prioritere...:)
SvarSlett