Hva nå?

Jeg har blogget om mye og mangt, men mest av alt menn. Hele bloggen startet fordi jeg trengte en kanal for å lufte ut mine hjertesukk over singellivet. Hjertesukk over hvor irriterende menn kan være, hvor sårende menn kan være, hvor egoistiske, men også fantastiske menn kan være. Egentlig har jeg blogget om alt mulig rart mellom himmel og jord, men ett tema har løpt som en rød tråd gjennom hele bloggen. Menn.

Det hender jeg leser Cosmo. Rett og slett fordi jeg ser på det som avkobling. I siste nummer fant jeg en artikkel som het "Sex and the city. Lær jentenes triks i senga". I grunnen leser jeg ikke slike reportasjer da jeg mener at den slags kjemi er noe som oppstår mellom to mennesker, enten har man det eller så har man det ikke. Det hjelper ikke lese reportasjer om kjemien ikke skulle være til stede likevel. Da jeg åpnet bladet var artikkelen tidvis interessant likevel da den egentlig ikke handlet så mye om det jeg i utgangspunktet hadde fryktet. Artikkelen la fram profiler av de fire velkjente hovedpersonene i serien, og jeg som på alle internett tester tidligere har fått lagt fram at jeg likner mest på kyniske,ufølsomme og delvis famøse Samantha Jones, kjente meg straks mer igjen i karakteristikken av hovedpersonen selv, Carrie Bradshaw. Hvorfor da? Jo, fordi hun ofte velger følelsesmessig utilgjengelige og avstumpede menn da det innerst inne er jakten hun elsker. Fordi hun foretrekker eldre selvsikre menn. Fordi hun velger bort snille gutter som behandler henne pent, og fordi hun tidvis kan skremme bort menn med sin selvsikkerhet. Joda, jeg har nok vært i nærheten av å gjøre alt dette. Da er det heller ikke rart det blir litt å blogge ut sine frustrasjoner om.

Så kom dagen da jeg kjente meg litt for sliten og lei av all denne dramatikken som fort kan følge et slikt liv. Dermed bestemte jeg meg for ikke å jakte mer på følesesmessig avstumpede menn, for ikke å jakte i det hele tatt, men for å la de snille guttene få lov til å være snill. Det er så forbasket lite drama i livet mitt for øyeblikket at jeg rett og slett ikke vet helt hva jeg skal blogge om.

Men så er det noe som  heter at det er stille før stormen...