Hvor vil jeg?

Jeg innrømmer at jeg har hatt litt bloggtørke i det siste. Det er liksom det motsatte av det som i utgangspunktet var meningen. Jeg skulle jo i grunnen hatt tid til å blogge mye nå som det er ferie og jeg i teorien har "all verdens tid". Jeg kan skylde litt på at jeg ikke har vært i form og sofaen har blitt flittig brukt denne sommeren. Ikke gøy, men sykdom er sjelden gøy hverken å lese eller skrive om, så jeg dropper det tema. Samtidig måtte jeg gå litt inni meg selv i dag, tenke godt gjennom hvorfor jeg i utgangspunktet startet bloggen. Hva som har påvirket meg og hvorfor jeg nok har beveget meg fra å betrakte bloggen min som et fristed til en slags tvangstrøye. Eller plikt.

Joda, jeg er som alle andre mennesker. Jeg lar meg påvirke. Jeg innrømmer det. GLATT. Av og til tar det bare litt tid før jeg selv klarer å se at jeg muligens lot meg blende av noe vakkert eller interessant, og dermed tok til høyre i det krysset hvor jeg skulle tatt av mot venstre. Eller motsatt. (Og da snakker jeg overhode ikke ideologisk). Jeg leste i et helgebilag (tror jeg, husker faktisk hvor jeg leste det), eller skummet gjennom, at husmødrene er tilbake. Det er inn å finne tilbake til de gamle tradisjonene, vi skal være hjemme med barna (samtidig skal vi jo fortsatt jobbe og være individualister, denne er vanskelig), vi skal lage maten fra bunnen, finne fram bestemors gamle oppskrifter på ertesuppe og kjøttkaker og kokkelere i vei mens vi stryker blondegardiner til våre plettfrie hjem. Oppi alt dette skal vi BLOGGE om det. Jeg har ei venninne som jeg innbiller meg kommer til å bli verdens beste husmor, hun er allerede en supeflink blogger med akkurat en sånn blogg som er inn i vinden. Litt mat, litt interiør, litt hverdangsliv, fest og moro. I tillegg har bloggen massevis av bilder. Den er rett og slett skikkelig interessant å følge. Det samme er et utvalg interiørblogger jeg stikker innom med jevne mellomrom. Flotte før og etter bilder og lure påfunn. Alt er så vakkert, så flott, så beundringsverdig. Litt sånn at man blir misunnelig, og vil ha det sånn selv. Og da må man blogge om det i samme slengen. Må man ikke?

I dag kom jeg fram til at jeg sakte men sikkert kanskje har prøvd å bevege meg mot disse interør og hverdagsbloggene. Det er også mulig at det er derfor innleggene kommer mer og mer sjelden. Jeg er jo ikke flink til det. Jeg tar jo aldri bilder av hønsegryta og legger ut sammen med en detaljert oppskrift. Jeg blir jo aldri ferdig med interiørprosjektene mine, så jeg ender jo bare opp med førbilder... (nei forresten, førbildene glemmer jeg å ta, jeg ender opp med underveisbilder). Dessuten har jeg kjøpt blondegardiner i 100% polyester, og tviler på at de i det hele tatt skal strykes.

Hva liker jeg? Hva skal jeg blogge om? Jeg liker å lese bøker. Det betyr derimot ikke at jeg ønsker å skrive OM bøker. Med mindre jeg har et direkte poeng som utspinner seg fra min tidvise absurde tankegang. Hvorfor startet jeg bloggen i det hele tatt? Jeg startet den for å skrive. Jeg vil bruke ord til å formidle, sette sammen alle disse fantastiske ordene i en rekkefølge som gjør at noen der ute finner det interessant å lese. De som ikke synes det er interessant trenger ikke lese. Jeg skriver ikke for massene, jeg skriver for min egen del, og for de som ønsker å lese. Så det er svaret mitt. Jeg blogger for å skrive, samtidig som jeg fortsetter å følge alle de fine bloggene med mange fine bilder, oppskrifter (jeg prøver dem aldri) og interiørløsninger. (Inspirasjon, ja takk!) I tillegg elsker jeg å følge med på bloggene til folk jeg kjenner rett og slett fordi jeg kjenner dem. Bloggene bør være en forlengelse av selvet, synes jeg, og dette er min blogg. Take it or leave it!  :D 

Fortsatt god helg til alle sammen.