Sunnhetsgudinnen

"Det går helt fint for meg å ha slike ting hjemme, jeg bare fyller litt i en skål, spiser skålen og gjemmer resten til en annen gang." Jeg syntes selv jeg hørtes svært overbevisende ut. Jeg hadde solgt meg selv inn som den reneste sunnhetsgudinne da jeg traff Handymannen. Jeg hadde forklart hvordan jeg fortrekker å gå turer, framfor å ligge å gnage på potetgull og gurgle cola foran TV'n kveld etter kveld. "Så når du har spist skålen, ligger potetgullet igjen på bordet da?," spurte Handymannen, men noe jeg bare kan karakterisere som et mobbende glis om munnen. Hva faen, syntes han dette var noe å spøke med?, kunne han heller ikke gjøre seg litt nyttig og hjelpe meg å bære alle potetgullposene og colaflaskene jeg hadde kjørt ens ærend til Rema for å kjøpe. Fordi jeg våkna etter en lur på sofen og bare måtte ha det. "Jeg skal passe på at det ikke blir for ofte", sa han deretter, etter at jeg tok meg selv i begå min egen kardinalsynd. "Se på meg", sa jeg da vi sto i kassakø, " her står jeg med armene fulle av potetgullposer, se hva jeg har blitt." Så sa jeg meg enig i at det var fint om han passet på. Stemmen var tynn og skamfull.

"Jeg vet", sa jeg da jeg satte meg i bilen, " i morgen kan jeg jo trimme to ganger." Jeg var direkte fornøyd med løsningen på problemet. Det er jeg enda, selv om jeg har lært meg at det er forskjell på det man sier og det man gjør. Foreløbig lever jeg i troen på at jeg skal trimme to ganger i morgen, så nå skal jeg rett og slett kose meg.

Ryddedag i boden og dagbokfunn

Jeg har som dere sikkert har skjønt noen prosjekter hjemme. Jeg holder framdeles litt på i stuen, uten helt å nå finish-line fordi jeg også bruker dagene til andre viktige ting (lange frokoster, lesing, soving og generell sløving). I tillegg har jeg (med god hjelp skal vite) kommet i gang med å tømme boden, som skal gjøres om til bod/arbeidsrom/ekstra soverom. Ja det høres nok ut som et skikkelig stort rom, men det er altså ikke det... her gjelder det å være lur.

Det er kjedelig å rydde, og så må man hele tiden ta stilling til om man skal kaste diverse ting/papierer/bøker man har samlet på i mange år. Jobben med å komme gjennom alt fører gjerne til små gøyale funn. I dag fant jeg f.eks en gammel dagbok. Den er skrevet i 1989 og 1990, og handler i stor grad om ingenting.

I denne lille boken har jeg blant annet beskrevet en begredelig episode hvor jeg da helt tilfeldig (?) bare sitter å driver dank under en skrivepult, hvorpå hyllene oppå pulten ramler ned og treffer min lillesøster i hode. Jeg får kjeft pga min rolle i saken, noe jeg mener er blodig urettferdig, da jeg ikke hadde noen rolle i saken. Det eneste jeg i dag ønsker å erklære meg skyldig i er at vi aldri har fortalt min lillesøster at hun fikk en hylle i hode da hun var liten. (Kanskje leser hun dette nå, og føler at mange biter faller på plass...)

En annen side er fylt med følgende innlegg:
"Kjære Dagbok. I dag er mamma megateit. Hun er grusomt megateit. Jeg gidder ikke å forklare hvorfor. Da må jeg skrive flere sider omså. Hilsen Kine"

Joda, mamma bare lo av det jeg skrev for over tyve år siden, og kommenterte at det va bra at det ble folk av oss også, til tross for å ha vokst opp under slike omstendigheter. Vi kan jo le av det i dag, men jeg er sikker på at alt var ramme alvor for 20 år siden.

Søndag

Jeg har min aller første søndag hjemme siden jeg tok sommerferie, og gjett at det er SØNDAG. I går var jeg i bryllupsfest, og i dag slapper jeg av. Ingenting fornuftig er blitt gjort, men så kan man vel diskutere om det ikke er nettopp veldig mye fornuft i å bremse ned når man har regnvær, søndag og ferie. Jeg tror det. Jeg er hellig overbevist om at det er viktig å ta seg en pause av og til for å gjøre akkurat det man har mest lyst til der og da. I dag hadde jeg aller mest lyst på et interiørblad. Da kan man for eksempel ta seg en tur på Narvesen.

Etter at vi har fortært en hjemmelaget pizza med rugmel i bunnen og mye grønnsaker på toppen skal jeg nå gå løs på dagens Narvesen fangst. Forsiden ser nøyaktig slik ut:

Etterpå skal jeg lese videre i:

Ha en fortreffende søndag...

Stuemaling

Jeg var jo selvsagt såpass hjernedød og at jeg ikke tok ordentlige før bilder av projektet i stua. Jeg husket på det etter at jeg hadde rota til møblene og gjort klar for å starte malingen. Fikk likevel tatt noen da.

To brune vegger skal bort og joine de andre hvite veggene i deres uskyldige felleskap. Da er det bare for huseieren å finne fram malerullen. Først plukket jeg selvsagt ned alle bildene og vasket veggene. Jeg brukte salmiakk, selv om det ikke var noe fett å vaske vekk, bare støv kan jeg tenke meg.

Da var man i gang... dette er jammen gøy..., fint å å ha sommerferie og fri på formiddagene til å kunne gjennomføre slike små prosjekter som man har tenkt på lenge men rett og slett ikke hatt tid til.

Her er først strøk malt. Det elektriske anlegget er ikke løsnet fra veggene enda, så jeg ble nødt til å male rundt. Det ordnet seg da handymannen kom fra jobb og tok saken. Da ble ledningene løsnet fra veggen slik at man kunne komme til med malekosten. Det er viktig å bruke fagfolk dersom det skal kobles, vi bare løsnet ledningene og det kan man gjøre dersom man har utstyr til å banke det på plass selv også.

Kunstmaleren i gang. Tapen er fjernet og små uhell dekkes over med en tynn liten pensel. Resultatet ble en lys og fin stue. På fredag starter jeg med litt dekorering. I dag blir det en pause som inkluderer kafebesøk og jobbing på CM Jeans ettersom det er kveldsåpent.

Mallorca - Haparanda

Vel hjemme fra ferie (borte bra men hjemme best osv...) har vi nå jobbet hele dagen med å få bilen vasket og alle varene pakket ut. Bilen sto parkert i Tromsø mens vi ferierte i Spania, og litt sånn på slump bestemte vi oss for å legge over til Sverige på tur hjem for å ta en tur innom IKEA. Joda, jeg ER klar over at bilen min ikke er verdens største, men den har fine-fine bakseter som kan legges flate. DA skjønner dere, da blir det mer romslig bak der, i min lille Peugeot 207 varebil.

Men aller først...

Mallorca, España:

Vi tilbragte to varme uker i Palma Nova på middelhavsøyen Mallorca. En dag i Palma var også obligatorisk for litt shopping, men tro det eller ei, det ble ikke kjempemye i handleposene. Jeg gikk rett og slett varm, og da fungerer jeg ikke helt som jeg skal. Selv shopping blir et slit synes jeg. Ut over det hadde vi tre trivelige lofotværinger som balkongnaboer den første uken. Det var akkurat som å spise frokost til fiskerinyhetene på NRK P1 hver morgen. Svært hjemmekoselig vil jeg påstå. Med meg hadde jeg frokostverten Manuel ( i handymannnens skikkelse, han viser seg å være mer og mer nyttig den mannen). Manuel lagde frokost til meg hver dag, snakk om ferie, å kunne stå opp fra sengen og sette seg rett ved frokostbordet.  ( Det gjør jeg i grunnen når jeg ikke har ferie også... hmm, bortskjemt...)


Det tok i grunnen ikke mange minutter fra vi landet i Tromsø til vi var på vei mot søta bror og hans IKEA. Vi våknet opp i Spania, fløy til Norge, kjørte gjennom Finland og la oss i Sverige. Vi tok en råsjangs og kjørte på direkten helt ned til Haparanda, og det UTEN å ha bestilt hotellrom på forhånd. Vi ankom altså Haparanda klokken ett om natten og tenkte at det skulle da ikke være noe problem å ta inn på hotell ved ankomst NOTER: Dette anbefales ikke. I Sverige synes man det er en god idé å stenge hoteller midt på natten. Dvs at ingen er på jobb og resepsjonen ikke er åpen. (Så om man tar inn på et slikt hotell, og du tilfeldigvis har havnet på naborommet til et lekent øst-tysk ektepar med SM som største lidenskap, så har du heller ingen å klage til om dette nevnte ektepar holder deg våken hele natten med "lekene" sine) . Campingplasser stenger om kvelden, joda, men jeg blir skeptisk når store hoteller som Cape East Hotell (Haparanda) faktisk stenger alt om natten. 

Av og til skal man ha flaks, og da vi svingte inn i bakgården på Haparanda Stadshotell for å sjekke forholdene (vi kom ikke inn hovedinngangen og letet etter ett åpent vindu..) var nattevakten ute for å røyke. Takk gud for røykeloven som tvinger mennesker av denne uvanen ut på gaten. Vi fikk et rom og la oss for å sove etter en reisedag som hadde vart i 17timer. Sweeeeet.

Fikk jo selvfølgelig ikke med meg alt så håper på en tur til litt senere i sommer. Eller til høsten. Vi shoppet også sportsklær på butikkene som ligger like ved IKEA. Betjeningen var utrolig hjelpsomme, og ikke minst hadde de peiling. Det er viktig når man skal ha ny løpesko synes jeg. Alle var enige om at det hadde vært en flott tur, både jeg, handymannen, frokostverten Manuel, og sjåføren Gonzales. (Splittet personlighet på den mannen ja, og takk Gud for det... )