Det kan være et slit å blogge av og til, eller kanskje jeg heller skal si at det kan være et slit å avstå fra å blogge. Selv om jeg har levd i en eksamensboble i over en måned nå, er jeg likevel vitne til ting som hadde vært verdt å blogge om. Urettferdighet, atypisk oppførsel og andre småting. Problemet er bare at man som blogger også skal stå til ansvar for det man legger ut på nett, og selv om man selv ser humoren i å ta stereotypien på kornet, vil der alltid finnes andre, mer narsissistiske mennerskertyper, som klarer å vri generell humor over til hets. Man skal med andre ord være forsiktig for ikke å bli misoppfattet, og blir man det må man være klar for litt udannet bannskap i kjølvannet av saken. Uansett. Jeg har nettopp slettet et innlegg etter å ha hatt det på bloggen i ca et døgn. Etter å ha tenkt nøye etter har jeg gått gjennom kjeden av menneskelig oppfattelsesevne, og tenkt ut en rekke scenarioer som kunne vært en påfølgende konsekvens av innlegget. Noen av disse var rett og slett ikke ønskelig, derfor koblet jeg på internsensuren og slettet hele greia.
Det sies at vi har ytringsfrihet i norge, men er vi blitt så forbanna politisk korrekte at vi sensurerer oss selv? Samtidig må jeg spørre meg selv hvorfor jeg har bloggen, og kommer fram til at det slett ikke dreier seg om å sende ut propaganda fra mitt akk så perfekte liv. Jeg synes jeg har hørt ytret at pennen er vårt sterkeste våpen, og joda, den er aller høyeste grad byttet ut med PC, og akkurat derfor må den også benyttes med omhu. Men skal man la denne streben etter ikke å støte noen hemme skrivingen? Av og til lurer jeg på om jeg heller skulle startet på en roman. Med bare "imaginære" karakterer. En dag kanskje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar