Ekteskap-er det verdt det?

Hvor ofte hører man ikke om utroskap og skilsmisser? Ekteskapet er helt klart ikke den hellige institusjonen den en gang var, faktisk synes det mer som om ekteskap i dag handler mer om kvinners (og muligens enkelte menns) trang og behov for å være i fullstendig fokus for en dag. Kanskje er jeg hard nå, kanskje er det jeg selv som en dag står hvit brud ved kirkealteret (jeg tror ikke det, da det på ingen måte er en drøm, men da jeg har for vane å skyte meg selv i leggen skal jeg ikke utelukke scenariet), men jeg har likevel alltid betraktet ekteskapet med en viss skepsis. Er det virkelig meningen at to skal være en, skal ikke to være to? Bør man inngå ekteskap av kjærlighet, eller av praktiske årsaker. Finnes der praktiske årsaker lengre? Det er mange spørsmål, men en ting er sikkert, ekteskap er skumle greier. Noen går inn i det med mot, lyst, kjærlighet og respekt. Andre er mer realitetsorientert og innser at ting kan gå galt. Noen ganger går det også forferdelig galt.

I dagens FD kom jeg over annonseringen av et framtidig ekteskap. Det er alltid hyggelig at folk ønsker å dele med verden at er i ferd med å smis i hymens lenker, men var det egentlig meningen å annonsere det særdeles  framtidige men akk så  tragiske utfallet av ekteskapet?  Det hele er nok bare en trykkfeil fra FDs side, men personlig tror jeg at jeg hadde blitt ekstremt mørkeredd hadde det vært meg det hadde angått. Kanskje et tegn på at man bør unngå å gifte seg? Eller at man rett og slett bør la være å annonsere det om galskapen skulle ta overhånd og jeg plutselig lot meg overtale.

Ha en strålende langhelg alle sammen, for min del er den som vanlig fylt med jobb, jobb og atter jobb :)