Propaganda

Da kommer et propagandainnlegg, litt som prikken over i'en til det det forrige innlegget.

Slik tilbringer altså gode nordmenn som oss helgene. Mindre hytte enn dette kan man nesten ikke ha. Med raskere nett her enn hjemme var det en ypperlig plass for meg å gjemme meg bort på for å skrive hjemmeeksamen tidligere denne måneden. Selvfølgelig ikke alene, men likevel nok av tid til å jobbe.  

Kooooooosestund i sola. Kan livet egentlig bli bedre?

Farris synes nok ikke det, ikke bare elsker han å sole seg, men også å bli børstet. Så fornøyd liten pusi som kom inn igjen har jeg ikke sett på lenge.

Hard sensur

Det kan være et slit å blogge av og til, eller kanskje jeg heller skal si at det kan være et slit å avstå fra å blogge. Selv om jeg har levd i en eksamensboble i over en måned nå, er jeg likevel vitne til ting som hadde vært verdt å blogge om. Urettferdighet, atypisk oppførsel og andre småting. Problemet er bare at man som blogger også skal stå til ansvar for det man legger ut på nett, og selv om man selv ser humoren i å ta stereotypien på kornet, vil der alltid finnes andre, mer narsissistiske mennerskertyper, som klarer å vri generell humor over til hets. Man skal med andre ord være forsiktig for ikke å bli misoppfattet, og blir man det må man være klar for litt udannet bannskap i kjølvannet av saken. Uansett. Jeg har nettopp slettet et innlegg etter å ha hatt det på bloggen i ca et døgn. Etter å ha tenkt nøye etter har jeg gått gjennom kjeden av menneskelig oppfattelsesevne, og tenkt ut en rekke scenarioer som kunne vært en påfølgende konsekvens av innlegget. Noen av disse var rett og slett ikke ønskelig, derfor koblet jeg på internsensuren og slettet hele greia.

Det sies at vi har ytringsfrihet i norge, men er vi blitt så forbanna politisk korrekte at vi sensurerer oss selv? Samtidig må jeg spørre meg selv hvorfor jeg har bloggen, og kommer fram til at det slett ikke dreier seg om å sende ut propaganda fra mitt akk så perfekte liv. Jeg synes jeg har hørt ytret at pennen er vårt sterkeste våpen, og joda, den er  aller høyeste grad byttet ut med PC, og akkurat derfor må den også benyttes med omhu. Men skal man la denne streben etter ikke å støte noen hemme skrivingen? Av og til lurer jeg på om jeg heller skulle startet på en roman. Med bare "imaginære" karakterer. En dag kanskje.

Drikker kaffe og ser på sommerklær

Ok, fortsette latskapen litt her på formiddagen med god frokost, kaffe, blogger og nettbutikker. Om man ikke har penger kan man jo i det miste ønske seg ting. Jeg husker godt følelsen da jeg var liten, da jeg ønsket meg noe lenge, og endelig fikk det. Det er en herlig følelse. Jeg hadde den samme følelsen da jeg bytta kjøkken og pussa opp her hjemme, jeg som hadde hatt et førti år gammelt kjøkken hadde plutselig et nytt et. Det føltes ut som luksus. Og hvite fine dører i leiligheten. For en følelse. Og da jeg endelig hadde råd til å kjøpe bilen jeg hadde ønsket meg i to år (Man kan jo ønske seg alt mulig, men jeg foretrekker å ønske meg ting innenfor realitetens grenser). Jeg husker at jeg sto i vinduet å beundret kjøretøyet når det sto parkert på veien. I ettertid er slike følelser nesten litt komiske, men de er deilige der og da.

Så da sitter jeg her å ønsker meg små oppnåelige ting fra nettbutikker. Koselig søndag det. Jeg legger litt av hvert i handlekurvene, som jeg senere skal slette. Jeg tenker nemlig på noe min bestefar alltid pleide å si: Hvis du kjøper alt du ser, må du gråte mens de andre ler.

I tillegg tenker jeg på Sidsel Mørcks kjøpevers:

Kjøpe-vers

Å kjøpe lakris og karameller

og kjøpe popkorn og jordbær-is,

det er en sykdom å kjøpe-kjøpe

og tygge-tygge for hver en pris.

Å kjøpe bukser og olajakker

og kjøpe skjorter med broderi,

det er en sykdom å kjøpe-kjøpe

og bytte-bytte ustanselig.

Å kjøpe-kjøpe er blitt en sykdom

og den er farlig fordi vi tror

at det bestandig er nok å ta av

og evig rikdom på moder jord.

GOD PINSE !!!

What to do en lørdagskveld?

Ingenting. I dag bestemte jeg meg for å gjøre ingenting. Følelsen er helt fantastisk, jeg har lest litt i en bok (av fri vilje, ikke fordi jeg skal høres i den i en evt eksamen), jeg ser film og drikker en øl. Joda, i morgen er det tilbake igjen til eksamenslesing, men herregud så godt det er å gjøre absolutt ingenting.

17 mai 2010

I år har jeg kjøpt flagg til 17 mai. I år skal det feires. Sløyfene som skal festet til jakker og bunader ligger klar, og værmeldingen melder om bikinivær. Litt typisk akkurat når jeg skal bruke bunaden for første gang, men jeg gir meg ikke. Tror jeg ikke. Kanskje feiger jeg ut når jeg faktisk kjenner på varmen, men akkurat nå er planen at det blir bunad på 17 mai. Handymannen har i oppdrag å skru fast festet til balkongflagget som skal vaie og svaie, eller omså bare henge der å slenge. Same shit. Bare jeg har flagg. Jeg elsker landet mitt og jeg elsker flagget. På ingen måte kan jeg sies å være ekstrem nasjonalist, bare synes det er så koselig å markere at vi har vårt eget land.

Dessverre har vi ingen planer. Vi vet faktisk ikke en gang hva vi skal spise til middag den dagen. Kake kommer jeg nok ikke til å bake da jeg fortsatt sitter midt i eksamenslesing. Så hva gjør man egentlig da, når man er ferdig med å høre på talene fra rådhusbalkongen. I og med at rådhuset er under renovering tas vel Arkisk Kultursenter i bruk for dagen. Men personlig heller jeg litt mot å sitte på kafé å koooooose meg.

Alta-here I come

I morgen drar jeg over fjellet til Alta. Oppgaven ligger klar til levering og lønna kom inn på konto for to dager siden. Det siste er egentlig bare tull å glede seg over, for regningene står jo i kø i nettbanken, så pengene er jo egentlig bare inne å snur. Når det gjelder oppgaven ser jeg potensialet for forbedring der, men nå har jeg hverken mer tid eller overskudd. Jeg har gjort det beste jeg kunne ut i fra mine egne forutsetninger, så da får det rett og slett bare briste eller bære.

Selv om jeg har to eksamener til føler jeg at jeg kan ytre et stille Jippi! akkurat nå....

Ekteskap-er det verdt det?

Hvor ofte hører man ikke om utroskap og skilsmisser? Ekteskapet er helt klart ikke den hellige institusjonen den en gang var, faktisk synes det mer som om ekteskap i dag handler mer om kvinners (og muligens enkelte menns) trang og behov for å være i fullstendig fokus for en dag. Kanskje er jeg hard nå, kanskje er det jeg selv som en dag står hvit brud ved kirkealteret (jeg tror ikke det, da det på ingen måte er en drøm, men da jeg har for vane å skyte meg selv i leggen skal jeg ikke utelukke scenariet), men jeg har likevel alltid betraktet ekteskapet med en viss skepsis. Er det virkelig meningen at to skal være en, skal ikke to være to? Bør man inngå ekteskap av kjærlighet, eller av praktiske årsaker. Finnes der praktiske årsaker lengre? Det er mange spørsmål, men en ting er sikkert, ekteskap er skumle greier. Noen går inn i det med mot, lyst, kjærlighet og respekt. Andre er mer realitetsorientert og innser at ting kan gå galt. Noen ganger går det også forferdelig galt.

I dagens FD kom jeg over annonseringen av et framtidig ekteskap. Det er alltid hyggelig at folk ønsker å dele med verden at er i ferd med å smis i hymens lenker, men var det egentlig meningen å annonsere det særdeles  framtidige men akk så  tragiske utfallet av ekteskapet?  Det hele er nok bare en trykkfeil fra FDs side, men personlig tror jeg at jeg hadde blitt ekstremt mørkeredd hadde det vært meg det hadde angått. Kanskje et tegn på at man bør unngå å gifte seg? Eller at man rett og slett bør la være å annonsere det om galskapen skulle ta overhånd og jeg plutselig lot meg overtale.

Ha en strålende langhelg alle sammen, for min del er den som vanlig fylt med jobb, jobb og atter jobb :)

47 timer til fristen

Det er nå cirka 47 timer til oppgaven jeg har skrevet og strevd med i snart en måned skal leveres. Det har seg slik at jeg gjerne kunne hatt enda en uke til å sluttføre arbeidet, men sånn er det nå ikke. Det er kanskje likegreit, i morgen kveld MÅ jeg være ferdig, og på fredag kjører jeg over fjellet for å levere.

I mellomtiden er det mye som skal gjøres. Først må jeg skrive ferdig, så må jeg faktisk slanke den (ja, jeg har skrevet for mye...), deretter skal jeg finpusse på verket, og legge inn innholdsfortegnelsen helt til slutt. Obligatorisk erklæring skal skrives, oppgaven printes ut i tre eksamplarer, stiftes sammen og voktes som gull til eksamenskontoret har tatt i mot den.

Etter en intensiv formiddag verker hodet, nakken og skuldrer, så nå skal jeg faktisk unne meg en liten tur ut i sola. Oi som jeg gleder meg.