Nuvsvåg Open

Som det forige innlegget viser så tok jeg meg altså en helgetur til hytta i Nuvsvåg i påsken. Lørdagen var en innholdsrik dag med både skitur, som kulminerte i hoppkonkurransen Nuvsvåg Open, en liten tur på loppemarked, nisesafari og en tur på bygdas lokale pub Tante Bettys. Og nei, det er ikke min tante.

Jeg var i den heldige posisjon at jeg i ren Guri Forstervold stil dekket den lille, uoffisielle hoppkonkuransen som ble sparket i gang under lørdagens skitur. Her følger et lite knippe foto fra konkurransen.

Her er initiativtaker og hoppgründeren Kjetil selv på tur over hoppkanten. Det må vel nevnes at han vant klassen for best stil, spesielt da han var den eneste som var i nærheten av å klare å stå ved landingen. Det ble etterhvert litt uklart hva som var vinnerkriteriene i konkurransen. Var det å hoppe lengst, høyest eller å lage størst rompegrop i nedslagsfeltet.

Likefør landing og fin i stilen. Litt mye flaksing med armene, men det verserte diverse rykter om at dette var retro. Landingen ble nesten perfekt, helt til skiene traff det enorme krateret av ei rompegrop i snøen etter alle deltakerne som ble litt baktung ved landingen. Enkelte deltakere hadde flere knall og fall enn andre, men på undelig vis klarte de likevel å holde beste og verste stil innad i familien. følg bare med på de neste bildene.

Odd Magne øverst i rød bukse og Lars under i et fantastisk hopp. Lars hadde om mulig dagens verste stil, og er broren til Kjetil, med dagens beste. Man kan vel si at skihopp krever litt kunnskap om hvor man skal legge vekten i svevet. For langt fram er ikke nødvendigvis bra i et kort hopp, for langt bak er helt klart heller ikke en suksess. Det som i all hovedsak ER viktig er derimot å treffe hoppet.

Også i Nuvsvågkollen ble prøveomgangen kuppet av guttene. Kanskje ikke så rart, for da Nuvsvågs egen Anette Sagen (AKA Ina) skulle ta av klarte hun å falle FØR selve hoppet. Etterhvert kom hun seg heldigvis stående ned til hoppkanten, deretter gikk det på baken i unnarennet. Ingenting å si på nedslaget til denne jenta, spesielt ikke om rygglandinger var en del av planen.

Dette kan jo selvfølgelig minne litt om V-stilen, bare synd det kom ETTER nedslaget. Men så er det jo noen som sier at det er bedre sent enn aldri. Det var en del andre forsøk på både V-stil og andre stiler.

Det siste hoppet her kan vel strengt tatt karakteriseres som en omvendt V-stil. Her utføres det av Roar, som helt klart vant klassen for luftigste svev. Videre følger et knippe av dem.

Ikke verst synes jeg. Har mange flotte bilder, men det blir litt mye å poste alle på bloggen her. Nå er påskeferien over for i år, i morgen er det tilbake til hverdagen igjen. Kanskje likegreit at første arbeidsuke bare består av 4 dager.

Vel overstått påske alle sammen!