I'm sleeping with a mended heart...

Try sleeping with a broken heart, synger Alicia Keys. Jeg spiller sangen omtrent 20 ganger om dagen. Saken er den at jeg har sovet med et knust hjerte i over 4 år. Til slutt venner man seg til det. Det er lett å bli bitter, men bitterhet er ikke alltid negativt i og for seg, det er mer en forsvarsmekanisme mot enda flere søvnløse netter. For hver eneste natt når man legger seg tenker man at det er på tide å finne en måte å bli ferdig på, en måte å leve videre, en vei mot sann glede. Går tiden lenge nok uten at man klarer å plukke opp de knuste bitene av sitt eget hjerte som ligger slengt rundt omkring, etter herjingene til mennesker som bare har troppet opp i livet ditt uten invitasjon, revet av en bit og slengt den avgårde. Kanskje er det derfor jeg lytter til Alicia. Flere ganger om dagen.

Samtidig slo det meg i går kveld at det ikke angår meg lengre. Jeg har fått hjelp til å reparere mitt eget hjerte. Jeg legger meg hver kveld med et helt hjerte. Lykkelig, for første gang på flere år. Det er lett å ta ting for gitt når livet går på skinner. Det vil ikke jeg. Derfor fortsetter jeg å lytte til Alicia, som tilstadighet minner meg om alle vonde årene som ligger bak meg, for det er faktisk vanskelig å sove med et knust hjerte. Jeg håper det er lenge til jeg må oppleve det igjen. I mellomtiden gleder jeg meg over å ha reparert hjertet mitt. Det gjør meg til et bedre menneske. Litt snillere, litt mindre bitter, litt roligere, og litt gladere...