torsdag 29. oktober 2009

Rosa brev med frimerke

Selv om jeg har en tendens til å ha dundrende hodepine hver torsdag, klarte jeg i dag å sitte igjen på jobb å rette en prøvebunke som jeg fikk inn i dag. Det føltes deilig, og selv om jeg var både slite og sulten da jeg satte kursen hjemover, var det absolutt verdt det.

Dagen tok seg ytterligere opp da jeg sjekket postkassa. Der lå det nemlig et ekte brev med frimerke. Ikke sånn brev fra bank eller likningsvesen, men en rosa konvolutt med mitt navn og adresse påskrevet med håndskrift. Et frimerke var klistret på og stemplet. I disse e-post, facebook, MSN og SMS tider er personlige brev blitt sjelden kost. Brevet inni konvolutten var skrevet på rosa papir, og dekorert med både klistremerker og tegninger. Avsenderen, som forøvrig er min lille guddatter, slo bestemt fast at jeg er snil (med en l), faktisk veldig snil (fortsatt med en l). Hun lurte videre på om jeg har det bra, og instruerte meg i å svare med ja eller nei. Dette likte jeg. Tenk om alle turte å være ærlige nok til å innrømme at de ikke er ute etter utbroderinger. Kun et enkelt ja eller nei holder for enkelte spørsmål. Det gledet også en gudmors hjerte at guddatteren er flink i engelsk (selv om ynglingsfaget er gym). Brevet ble avsluttet med et par engelske gloser, fruit og strawberry (eller frutt og stråbery). Må innrømme at jeg lo godt da jeg leste brevet, utrolig søtt synes jeg. Jeg tenker jeg må kaste meg på bølgen å skrive et gammeldags brev tilbake. Jeg skal jo tross alt svare ja eller nei på om jeg har det bra.

Lone kom på besøk i åttetiden og vi hadde en kjempekoselig jentekveld. Kaffe og skravling var utrolig deilig en helt vanlig torsdagskveld, det er tross alt veldig lenge siden jeg var sosial. Jeg innser at man burde avtale sosiale happenings litt oftere, det er jo tross alt når man vet at man har en gulrot i vente at man blir effektiv.

I morgen er det pynte-fredag på jobb. Vi synes det er ok å møte helgen i en ørliten smule ordentlig framtoning, så vi kler oss rett og slett litt opp på fredager. Tradisjonen er bare en uke gammel, men jeg synes ideen er god. Samtidig har jeg absolutt ingen anelse om hva jeg skal ha på i morgen, jeg hører sengen rope, så skyver problemet foran meg fram til i morgen tidlig. Noe annsteding må jeg da klare å finne. God fredag alle sammen.

lørdag 24. oktober 2009

System på støvelettene...

Har hatt en særdeles rolig lørdag. Startet dagen med å innta frokost før jeg skred til verks med å rette engelskstiler. I bakgrunnen hadde jeg spansk radio og kanna var fylt opp med nykokt kaffe. Etter en rask tur til byen begynte jeg å leke med idéen om å dra på konsert i kveld. Helldorado spiller på Redrum og jeg skulle gjerne fått det med meg. Dessuten har jeg store abstinenser etter den overdrevet seriøse helgen jeg hadde for en uke siden. Uteliv hadde i grunnen passet fint, men en gryende forkjølelse, eller eventuelt svineinfluensa, har satt en rask stopper for alle hedenske planer jeg hadde for kvelden. Så da sitter jeg her da, slapp og tett i trynet, men med Redrum-abstinenser så det holder.


Så da blir det ikke noen fantastisk konsertopplevelse å blogge om denne helgen, i stede kan jeg skryte over at jeg endelig har fått system på støvelettene mine. Planen har vært der lenge, den har endret form og utseende mange ganger, helt til jeg for en uke siden endelig bestemte hvordan jeg skulle gjennomføre prosjekt støvelettoppheng. Med en stk gardinstang og noen kroker med kliper har jeg rett og slett hengt mine kne-høye opp på veggen. Jeg legger ut et bilde, litt for å skryte, men mest fordi jeg klarte å skru opp stangen helt selv. Joda, skal innrømme at den ikke var helt i vater da jeg var ferdig, men da bare bøyde jeg til festet. Mulig det høres banalt ut at jeg skryter over å ha skrudd opp en gardinstang, problemet er bare at jeg er fryktelig dårlig på å skru inn skruer i harde veggplater. Jeg ødelegger alltid hodet på skruen. "I hate screwing, I always seem to break the head", var den banale setningen jeg tenkte, gjentatte ganger, etter at jeg hadde ødelagt den første skruen. Etter det fant jeg fram et større bor, og vips gikk det straks greiere med skruhodene også.



Vel, dette var vel i grunnen atter en fortelling om når bittelillekine skal gjøre manneting. Men dere må da innrømme at idéen er god? Jeg er hvertfall veldig fornøyd selv. Så fikk jeg gjort noe fornuftig denne lørdagen også, ikke verst bare det.

fredag 23. oktober 2009

Den samme gamle visa om altfor mye å gjøre...

Det har gått nesten to uker siden sist jeg oppdaterte bloggen min. Det er for lenge, jeg innrømmer det, men den siste tiden har jeg vært veldig nær ved å drukne i både jobb og studier. Jeg vet jeg har sunget denne klagesangen før, så jeg skal være vennlig nok til å spare dere for det, men jeg nevner det som en forklaring til mitt midlertidige fravær.

 Jeg tilbrakte nesten en uke i Alta. Vi hadde studiesamling og hadde ekstra undervisning i helgen også. Det er ikke hver helg jeg stiller opp til forelesning i spansk grammatikk søndags morgen klokken åtte. Jeg sliter virkelig med dette spanskstudiet jeg har kastet meg ut på, så dersom noen der ute skulle vise seg å være drevne på språket er det bare å hyle ut. Jeg trenger faktisk all hjelp jeg kan få. Akkurat nå blogger jeg, vel vitende om at jeg har tre skriftlige innleveringer på vent. Jeg synes synd på de stakkars lærerne som skal rette mine spanskoppgaver, jeg skriver lite idiomatisk, har et stakkarslig ordforråd, og et innhold som jeg ikke en gang unner min verste fiende og måtte lese. Oppholdet i Alta handlet i stor grad om studier, men jeg klarte også å få til andre ting. 

Jeg har en fantastisk kompis i nordlysbyen. Han er på ferie en eller annen plass i Sør Amerika, og jeg var på spansksamling i Alta. Underlig fordelig, egentlig burde JEG hatt spansksamling i Sør Amerika, men da ville nok studiet blitt litt for dyrt for meg i lengden.  Min kompis sa ”mi casa es su casa”, og så la han igjen nøkkelen til kåken sin til meg.  Herlig. Fantastisk å kunne slappe av alene, spesielt når man hadde mye å gjøre på studiet. Det var lite tid til blogging, og her ser dere hvorfor, jeg fylte dagene med andre ting utenom studiene:

  • ·         Jeg badet. Det gjør jeg sjelden da jeg bare har dusj hjemme. Herlig.  Oppdaget også at pupper flyter i vann. Artig.
  • ·         Jeg var på Spenst. Valgte kanskje en time som var litt for lett for meg, men fikk hvertfal rørt på kroppen. Og så badstue som en bonus etterpå. Jeg elsker badstue.
  • ·         Jeg spiste middag på Alfa med en kompis. Vi har alltid interessante samtaler vi to. Fantastisk god tidsbruk om jeg så skal si det selv.
  • ·         Jeg la meg før klokken 23.00. Det var på torsdagen og det føltes veldig godt på fredags morgen. Dette er ikke vanlig leggetid for meg, som nesten alltid kommer meg for sent i seng.
  • ·         Jeg leste cosmopolitan. Ja, jeg vet at det er mye annet jeg burde ha gjort, rettet stiler og lest spansk grammatikk, men etter en hel dag med analyse av diverse adjektivs funksjoner og plasseringer følte jeg for å fordype meg moter og trender. Jeg hadde tross alt tatt meg fri fra jobben på CM Jeans for å være på grammatikk samling i helgen, så det skulle da bare mangle at jeg holdt meg faglig oppdatert mens jeg var borte.
  • ·         Hørte på spansk radio. Prøvde å lure språket inn, men må innrømme at jeg skjønte fint lite av det de snakker om. Desto mer moro blir det hver gang jeg hører et ord eller en setning jeg faktisk forstår.

 Den siste uken har egentlig ikke vært særlig interessant hva mitt eget liv angår. Vi har fått ny regjering og skattelistene har blitt offentliggjort, alt dette mens jeg har vært på skolen på kveldene for å ha kontaktmøter. Det blir liksom ikke så mye å skrive om på bloggen da, rett og slett fordi jeg ikke har tid til å tenke. I kveld derimot koser jeg meg med Seinkveld og en Kine spesial. Et godt glass hvitvin kombinert med sjokoladekake. Anbefales. J

lørdag 10. oktober 2009

Nye søkeord

Google Analytics gir atter nye dimensjoner til bloggen. Jeg har igjen sjekket søkeordene som har ført lesere til bloggen min, og denne gangen er det bare søkeord fra den siste uka. Nyt og le, selv er jeg kanskje en liten smule betenkt også. Hva er det jeg egentlig skriver om når følgende søkeord sender mennesker rett inn i min private verden (som jeg gledelig offentligjør på nett)?

Her er ukas søkeord: 

-Nuvsvåg (faktisk hele 3 stk)

-Finn Erik Vinje (framdeles, 2 stk)

-finn porno for spesielt interesserte (ja du leste riktig)

-flyverter (det var fra innlegget om Døgnvill)

-http://bittelillekine.blogspot.com (om du vet adressen, hvorfor søke?)

-privat hjemmekos (ja takk, gjerne)

-retting av engelskstiler (henger litt etter der ja..., huff)

-tyrkisk playboy (hæ? har jeg virkelig skrevet om det?)


Fortsett gjerne med å finne morsome veier inn til bloggen min. Det gleder mitt hjerte.

I kveld er det Bon Jovi Tribute på Redrum, vi sees der!  Og dersom vi ikke sees, så kommer det nok helt sikkert en oppdatering her. Ha en super lørdagskveld!

tirsdag 6. oktober 2009

Fluer

I dag våkna jeg opp til vinter. Hvit landskap og klar luft. Det var kaldere enn dagen før, og avgjørelsen om å få byttet om til vinterdekk på bilen viste seg å ha vært et sjakktrekk av dimensjoner. Jeg kan ikke si at den årstiden vi går inn i nå er min favoritt, men noen fordeler har den likevel. Å gå tur med knasende snø under skoene og bjørkelukt i luften er herlig oppfriskende. Stearinlys og innekos i mørket er heller ikke å forakte, men det skal sies at det i lengden kan bli litt stusslig når det bare er jeg og katten som sitter her og stirrer inn i flammene. Samtalene blir liksom ikke dypere heller, handler stort sett bare om kokt fisk. Det beste han vet.

En annen fordel med vinteren er at insektene forsvinner. De siste dagene før snøen kom har en hel bataljon av digre makkefluer ulovlig tatt seg inn i leiligheten min. Problemet med disse monsterfluene er at de rett og slett ikke er snille. De flyr rundt og bråker, angriper huseieren uten skam og krasjer inn i vinduer. Hvis jeg forsiktig prøver å koseklappe dem med en avis kommer de seg alltid unna, så jeg har tatt i bruk støvsugeren. Det gjelder å snike seg innpå når de for en gangs skyld står i ro, for så og ubemerket stikke slangen nærmere og nærmere til fluefaen ikke klarer å motstå suget. Det er så viktig å la støvsugeren stå på lenge, lenge , lenge, mens fluefaen kjemper for livet inne i posen, og til slutt må bøte med livet.

Ikke alle disse monsterfluene er like lette å bli kvitt. I fjor slet jeg i flere dager med en jeg til slutt kalte Albert. Rett og slett fordi han var litt sånn ”skal bare” type. ”Albert nå skal du dø” sa jeg, men Albert skulle bare gjøre noe annet først, og overlevde gang på gang. Jeg støvsugde ham flere ganger, men hver gang jeg kom hjem igjen fløy han glad og lykkelig rundt i leiligheten og summet irrirterende. Til slutt tredde jeg en plastpose over munnstykket på støvsugeren slik at han ikke skulle komme seg ut av den flere ganger. Da jeg kom hjem fra jobb den dagen fløy utbryterkongen Albert på ny rundt i leiligheten. I det jeg skulle til å sjekke plastposen over munnstykket oppdaget jeg til min store forskrekkelse at det nederste avtagbare delen av støvsugerslangen var koblet av resten av slangen. Den pokkers fluen hadde altså brutt seg ut av støvsugeren som en annen Houdini. Jeg regner med han fikk heltestatus i flueverden , men jeg fikk kverka jævel’n til slutt.

Heldigvis har jeg ikke sett en eneste flue i dag, jeg skal herved ta kveld, og hoppe i seng i rene sengklær og forhåpentligvis en fluefri kåk. Hvis ikke noen av dem liker å leke gjemt.

mandag 5. oktober 2009

Søkeord

Som en liten kuriositet kan jeg fortelle at jeg har et program som sporer aktiviteten på bloggen min. Da får jeg vite hvor mye bloggen er besøkt, i tillegg til mye annen statistikk. Det jeg synes er morsomt er å se hvor mange som kommer inn på bloggen gjennom søkemotorer, og hva søkeordene som fører dem dit er… her er et lite utvalg:

-          -Finn Erik Vinje

-         - Psyko eks

-          -Sesam stasjon sengetøy

-          -Skinnbukse trendy

-          -Ungjente søker mann


Jakten på kjærligheten... til livet...

Hvert år sender TV2 en egen serie om bønder som jakter på kjærligheten. Katrine Moholt er programleder år etter år, og viser seg ofte å bli svært populær, ikke bare blandt seerne, men gjerne også de mannlige bøndene. Det er kanskje ikke rart, dama er vakker, til tross for en god del uheldige antrekk (jeans uten lommer skal man være temmelig ung og spretten for å være fin i) og til tider svært irriterende populærjournalistikk. Om man kan kalle det journalistikk, jeg vet rett og slett ikke helt hva det bør kalles, det å stikke kamera i ansiktet på en nylig dumpet person for så å spørre hvordan de føler seg nå. I år er det uansett ikke alle de mannlige bønder som ubetinget vil la seg begeistre av Moholts sukkersøte fremtreden, da serien for første gang har en homofil bonde med som på lik linje med de andre skal jakte på kjærligheten. Dette hørte jeg på radio da jeg kjørte til balletten, jeg følger nemlig ikke med på serien. Radioreportasjen handlet om at mange reagerte på at de måtte se homofili på TV, og hadde sendt inn klage på dette. Personlig forundrer det meg at det er dette enkelte mennesker velger å bruke energien sin på å bekjempe, særlig når vi vet at barnearbeid er tilfelle enda i dag, at unge jenter blir tvangsgiftet og/eller kjønnslemlestes, at mennesker faktisk dør av sult, for ikke snakk om gatebarn som blir seksuelt misbrukt av såkalte hjelpearbeidere. Stå på dere som synes homofil kjærlighet mellom voksne mennesker blir for ubehagelig, stå på slik at vi vettige mennesker vet hvem vi skal miste all respekt for. 

 

Vi mennesker er flokkdyr, seriemonogame og designet for å bevege oss i par. Vi kaller ofte en partner for ”vår bedre halvdel”, en symbolsk måte å si at man ikke føler seg hel alene. Var det ikke Tom Cruise som i en eller annen film sa ”you complete me” til en dame. Jeg må innrømme at jeg er litt på glattisen her, men replikken den husker jeg. Det er vel replikken de fleste av oss drømmer om å høre i det øyeblikket vi har funnet drømmekvinnen eller mannen.  Likevel er trenden i vårt moderne samfunn at flere og flere lever alene, noen frivillig andre ufrivillig. Det kan virke som at jo eldre vi blir jo lettere godtar vi å leve alene, koser oss alene og til og med ønsker å være alene, likevel er det noen som aldri slutter å jakte. Noen jakter for jakten sin del, andre jakter for å finne den rette. Men hva er det som gjør at mennesker åpenlyst ønsker å jakte foran kamera, med hele Norges befolkning som tilskuere? Hva er det som gjør at mennesker risikerer å bli dumpet på nasjonal TV, for så å måtte fortelle alle seerne om sine følelser?  Hele konseptet er for meg helt uforståelig. Personlig jakter jeg aldri, men skal innrømme at jeg har latt meg selv bli jaktet på. Altfor ofte blir man som bytte nedlagt av useriøse jeger, de som jakter bare for adrenalinkicket selve jakten gir, og som lar byttet ligge igjen, bløende og såret. Da er jeg glad at jeg som bytte kan krype hjem i stillhet, gjemme mine egne følelser langt inne og aldri aldri dele mitt nederlag med noen.

 

Heldigvis er det blitt mer og mer vanlig at jenter tar jaktprøven. Ikke bare det, det er blitt mer og mer vanlig at byttet leker seg litt med jegeren. Personlig tilhører jeg vel inn under den siste kategorien. Dette er rett og slett evolusjon, etter at menn har fått lov til å herje fritt i århundrer har vi kvinner endelig begynt å lære oss å ikke bukke under. Kanskje rett og slett fordi vi ikke forventer oss mye av dagens menn, og når man ikke forventer seg noe blir man heller ikke skuffet. Tvert i mot, dersom man for en gangs skyld skulle komme ut for en ordentlig mann (en mann er en person som vet hva han vil, alt annet er bare pingler), så kan man heller bli positivt overrasket.

 

Jeg innser at jeg om mulig høres en smule bitter ut nå, men det er jeg slett ikke.  Jeg har rett og slett bare lært av livet. Jeg har i dag nøyaktig to måneder igjen av tyveårene, så noe har jeg lært. Nå skal jeg ta med meg denne lærdommen i det jeg trer inn i en ny epoke i livet, og det er nettopp denne livserfaringen som skal sørge for at de neste ti årene av livet mitt skal bli FANTASTISK.