Fluer

I dag våkna jeg opp til vinter. Hvit landskap og klar luft. Det var kaldere enn dagen før, og avgjørelsen om å få byttet om til vinterdekk på bilen viste seg å ha vært et sjakktrekk av dimensjoner. Jeg kan ikke si at den årstiden vi går inn i nå er min favoritt, men noen fordeler har den likevel. Å gå tur med knasende snø under skoene og bjørkelukt i luften er herlig oppfriskende. Stearinlys og innekos i mørket er heller ikke å forakte, men det skal sies at det i lengden kan bli litt stusslig når det bare er jeg og katten som sitter her og stirrer inn i flammene. Samtalene blir liksom ikke dypere heller, handler stort sett bare om kokt fisk. Det beste han vet.

En annen fordel med vinteren er at insektene forsvinner. De siste dagene før snøen kom har en hel bataljon av digre makkefluer ulovlig tatt seg inn i leiligheten min. Problemet med disse monsterfluene er at de rett og slett ikke er snille. De flyr rundt og bråker, angriper huseieren uten skam og krasjer inn i vinduer. Hvis jeg forsiktig prøver å koseklappe dem med en avis kommer de seg alltid unna, så jeg har tatt i bruk støvsugeren. Det gjelder å snike seg innpå når de for en gangs skyld står i ro, for så og ubemerket stikke slangen nærmere og nærmere til fluefaen ikke klarer å motstå suget. Det er så viktig å la støvsugeren stå på lenge, lenge , lenge, mens fluefaen kjemper for livet inne i posen, og til slutt må bøte med livet.

Ikke alle disse monsterfluene er like lette å bli kvitt. I fjor slet jeg i flere dager med en jeg til slutt kalte Albert. Rett og slett fordi han var litt sånn ”skal bare” type. ”Albert nå skal du dø” sa jeg, men Albert skulle bare gjøre noe annet først, og overlevde gang på gang. Jeg støvsugde ham flere ganger, men hver gang jeg kom hjem igjen fløy han glad og lykkelig rundt i leiligheten og summet irrirterende. Til slutt tredde jeg en plastpose over munnstykket på støvsugeren slik at han ikke skulle komme seg ut av den flere ganger. Da jeg kom hjem fra jobb den dagen fløy utbryterkongen Albert på ny rundt i leiligheten. I det jeg skulle til å sjekke plastposen over munnstykket oppdaget jeg til min store forskrekkelse at det nederste avtagbare delen av støvsugerslangen var koblet av resten av slangen. Den pokkers fluen hadde altså brutt seg ut av støvsugeren som en annen Houdini. Jeg regner med han fikk heltestatus i flueverden , men jeg fikk kverka jævel’n til slutt.

Heldigvis har jeg ikke sett en eneste flue i dag, jeg skal herved ta kveld, og hoppe i seng i rene sengklær og forhåpentligvis en fluefri kåk. Hvis ikke noen av dem liker å leke gjemt.