mandag 21. desember 2009

Et nytt år står for tur...

Jeg spiser altfor mye sjokolade, altfor mye. Jeg er dessverre denne høsten blitt en innbitt sjokoladoman, til tross for diverse runder med avvenning har jeg hatt en tendens til alltid å ende opp på sofaen med en stratos. Dette framfor å jogge friskt rundt i byens gater. Jeg er litt ambivalent, jeg elsker å spise sunt, og jeg elsker å trene, men når det blir mye tankearbeid på meg overtar slappe-Kine fullstendig. Hun er en sofagris som stort sett bare vil sove eller spise mest mulig raffinert sukker på kortest mulig tid. Eller hvertfall fram til hun blir kvalm av det. Det er direkte fortvilende. 

 

Tidlig i høst satte jeg meg som mål at jeg skulle runde de 30 med samme kroppen jeg hadde da jeg fylte 23. Det var et adskillig mer veltrent utgave av meg selv, man kan vel trygt si at der verken fantes så mye som en eneste liten cellulitt, ei heller overflødig fett på noen av kroppens deler. Jeg formelig glødet av selvtillit hver eneste dag, og dette ble da naturlig nok mitt etterlengtede ideal. Jeg gav opp kampen temmelig tidlig, patetisk nok trakk jeg meg heller tilbake til sofakroken med en stratos i hånden og joggeskoene godt gjemt vekk. Den kroppen jeg fylte 30 med var ikke i nærheten av den jeg hadde da jeg var 23, og selv om jeg har innsett at hver alder har sin sjarm, har jeg også innsett at sjokoladen må ut av min daglige diett over nyttår. Dette går bare ikke lengre. 

 

Jeg er ivrig abonnent av damebladet Det Nye. Det er januarutgaven som nå har dumpet ned i postkassen min. Man skal vanskelig finne noe mer avslappende enn en kveld på sofaen, godt plantet under pleddet, med et rykende ferskt moteblad. Som det seg hør og bør for årets første utgave inneholder bladet sparetips av diverse slag (smart trekk etter desembers handleorgie) og selvfølgelig horoskopet for året som kommer. Dette synes jeg er spennende lesning, jeg er usikker på hvor mye jeg tror på dette, men så handler det vel egentlig ofte mer om håp enn om tro kan jeg tenke meg. Jeg slukte hvert fall horoskopet mitt rått, og bet meg merke i følgende positive hendelser som angivelig og betimelig kommer til å inntreffe i livet mitt. Ikke bare skal jeg finne mannen i mitt liv, men alle mine økonomiske bekymringer skal altså fordufte som dugg for solen.  ”Dette er året da økonomien faller på plass og penger ikke lenger bekymrer deg.” Flott og høre, men satte ikke sentralbanksjefen nettopp OPP renta? ”Innen året er omme har du valgt din livsledsager”.  Livsledsager er for øvrig jammen meg et stort ord, ikke for at jeg skal være negativ her, jeg er klar over at positive holdninger avler positive handlinger, men jeg synes rett og slett at ett år virker som litt kort tid til å avgjøre om en person er en potensiell livsledsager. Mange menn er jo fantastiske på mer enn en måte, men om de er egnede livsledsagere er jo et helt annet spørsmål. Det jeg også er rimelig nysgjerrig på er hvor alle disse pengene og denne mannen skal dukke opp fra? Ikke misforstå, jeg håper virkelig at horoskopet har full klaff på alle områder, men det virker nesten for godt til å være sant. Jeg håper bare at denne livsledsageren jeg velger også velger meg, det har jo historisk sett vist seg å kunne utgjøre et problem. Tar horoskopet hensyn til at diverse utvelgelser helst bør være av det gjensidig slaget, eller kjører de bare på med tørr fakta?

 

Jeg tror likevel at jeg satser på å tenke positivt. Kanskje ligger det noe i at planeten Venus av og til går inn i Pluto, noe som forårsaker henholdsvis lykke eller ulykke for ulike mennesker her på planeten jorden. Karrieren min skal jo vissnok stå på stedet hvil dette året, noe som utløser en grundig evaluering igangsatt av en autoritet, læremester eller mentor. Dermed er ikke alt bare fryd og gammen. Jeg har derimot aldri hatt en mentor så dette gleder jeg meg likevel stort til. Alt dette, i kombinasjon med at jeg finner tilgivelsens kraft dette året, regner jeg med kommer til å gjøre at 2010 blir mitt store år. Året jeg aldri glemmer. Først skal jeg kose meg med slutten av 2009, så er jeg klar for at det fantastiske som skal inntreffe i mitt fornøyelige liv. Ja, så skal jeg jo slutte med sjokolade også da. For en framtid! 

3 kommentarer:

  1. Trond W Stensgård21. desember 2009 kl. 23:36

    Skjønner ikke helt hvordan du kan skrive ned alt du tenker på; bare sånn? Prøver jo å blogge litt æ også på hjemmesia mi. Men når æ sett mæ ned og skal skrive, da e hodet blåst! Fornøyelig lesning; bloggen din! :-)

    SvarSlett
  2. Kanskje du skal overta 365dageruten til neste år?? hehe iallefall ideen? :)

    SvarSlett
  3. Takk Trond, jeg hadde blåst hode selv i mange år, og delvis fortsatt. Skulle gjerne skrevet en roman, men da blir alltid blank når jeg setter meg forran pc'n.
    Karina, ja jeg tenkte litt på det da jeg skrev, idéen er god, men vet ikke helt om jeg klarer å være like standhaftig som deg:)

    SvarSlett