Jeg har gått i dvale, hvertfall en slags dvale. Jeg våkner tidlig, selv på de dagene jeg i utgangspunktet kan sove så lenge jeg orker, og sovner tidlig. Jeg sovner også tidlig, litt for tidlig. Fredags kveld, for eksempel, skulle gullrekka nytes, men i stede sovnet jeg under Nytt på Nytt og våknet til Skavland. Da var jeg så trøtt at jeg hadde vondt i armer og ben. På lørdag skulle jeg nyte livet med reker og hvitvin, det gjorde jeg til en viss grad også, da det ikke var noe å si på selskapet, men jeg måtte legge til en teknikk for å holde meg våken som gikk ut på å tilte hodet til en side, for deretter å kaste det brått over til den andre siden hver gang jeg var på vei inn i drømmeland. Dette må ha vært en tildels irriterende manøver for mennesket som satt på andre siden av spisebordet. Joda, du leste riktig, jeg sovnet nesten ved spisebordet.
Slik har det vært en stund nå, det betyr at jeg ikke er menneske etter klokken åtte, i alle fall ikke de dagene da jeg er på jobb hele dagen heller. Vi er inne i kontaktmøtetiden, noe som medfører lange arbeidsdager på skolen. I utgangspunktet mister jeg da all kraft i armer og ben sånn rett etter middag. Å være sosial kan jeg bare glemme, å gå på byen framstår som en kraftanstrengelse på lik linje med å gå over Grønnland på ski. Fridtid har jeg nesten ikke lenger, all min våkne tilstand går til jobb, etter det er jeg bare en zombie. Levende død på mange måter. Det sies at livet skal nytes, men akkurat nå høres nytelse veldig slitsomt ut. Så det jeg egentlig lurer på er om noen andre har opplevd det samme, eller er det bare meg? Hva gjør man i så tilfelle for å komme seg ut av dvalen?
søndag 21. mars 2010
søndag 14. mars 2010
Gamle klenodier
Jeg var hjemme hos mine foreldre i dag, litt for å besøke dem, og litt for å tigge fisk. Ikke fordi jeg absolutt ikke har råd til å kjøpe fisken min selv, men det er sikkert flere enn meg som vet hvor mye spennende man kan finne i overfylte frysbokser i barndomshjem i det ganske land. Det er noe med det, foreldre har alltid noe godt på lur i disse fryseboksene. Jeg gikk hjem med et stykke einerøkt laks, blåbær, multebær, sei og noen stykker kveite. Nam. Heldig jeg.
Ut over det fikk jeg denne søte lille kommoden.
Vi vet ikke helt hvor gammel den er, men vi tror den er fra 50 tallet en gang. Den har en gang vært mine besteforeldres, dermed er det et lite familieklenodie jeg har vært så heldig å få. Jeg er ikke kjent for å dra rot hjem i kraft av at det har noen form for affeksjonsverdi, så jeg har selvfølgelig en plan. Den skal pusses, males hvit og knottene på skuffene skal byttes ut. Jeg tror den kommer til å bli riktig så søt. Jeg har nok ikke tid til å gjøre det med det første, så noe bilde av det ferdige resultatet er kommer nok ikke umiddelbart. Jeg planlegger for øvrig å male to vegger til sommeren, da regner jeg med at kommoden blir en del av prosjektet. Hurra som jeg gleder meg.
Ut over det fikk jeg denne søte lille kommoden.
Vi vet ikke helt hvor gammel den er, men vi tror den er fra 50 tallet en gang. Den har en gang vært mine besteforeldres, dermed er det et lite familieklenodie jeg har vært så heldig å få. Jeg er ikke kjent for å dra rot hjem i kraft av at det har noen form for affeksjonsverdi, så jeg har selvfølgelig en plan. Den skal pusses, males hvit og knottene på skuffene skal byttes ut. Jeg tror den kommer til å bli riktig så søt. Jeg har nok ikke tid til å gjøre det med det første, så noe bilde av det ferdige resultatet er kommer nok ikke umiddelbart. Jeg planlegger for øvrig å male to vegger til sommeren, da regner jeg med at kommoden blir en del av prosjektet. Hurra som jeg gleder meg.
lørdag 13. mars 2010
De to s'er, shopping og ski ...
Da jeg vet jeg har en litt lang og tøff arbeidsuke foran meg neste uke har jeg forsøkt så godt jeg kan å ladde batteriene denne uken. På torsdag var det middag på Redrum og koseturer på butikker, men fredagen var vel likevel det mest overraskende. En spontantur til Alta. Handymannen og jeg brukte nemlig hele torsdagen i butikkene i byen hvor vi leita etter noe som vi absolutt hadde fått det for oss at vi skulle ha. Eller strengt tatt var det vel han som skulle ha det, men når jeg skal hjelpe menn å shoppe går jeg så til de grader opp i oppgaven at man nesten skulle tro jeg var på oppløpssiden med Petter Northug i OL. Dessuten er jeg mer glad i å shoppe en lommeboka mi er, da er det fint å hjelpe andre, man får shoppet samtidig som man ikke bruker av sine egne penger.
Jeg shoppet ikke mye til meg selv, men her er funnene jeg gjorde da jeg var på jakt i nabobyen. (Og ikke klag over handelslekkasje, jeg handler da faktisk bare ting jeg ikke får tak i hjemme. Dessuten dro vi jo over fordi vi ikke fant det vi ville ha i Hammerfest, nettbutikkene var heller ikke mye til hjelp. Vi hadde jo også vært på shopping i hjembyen dagen før.)
Rød anorakk fra Stormberg. På salg skal vite. Da den er litt foret skal jeg bruken den på de rolige ski/spaserturene. Eller når jeg er ute å trimmer handymannen. (Dette blir han forøvrig veldig glad for å lese... hehe)
Hennes og Mauritz har fine og billige sportsklær synes jeg. Denne kule, lilla t-skjorten skal jeg bruke når jeg trener jazzballett. Lange, hvite strømper for kalde dager og helt lilla tights er også fra H&M. På Kapp Ahl av alle plasser fant jeg beige og lilla tights med nydelig mønster som jeg gleder meg til å bruke. Jeg hadde aldri funnet dem hadde det ikke vært for at jenta som jobbet på Bianco hadde på seg den beige. Jeg måtte selvfølgelig spørre hvor hun hadde kjøpt dem. På toppen av det hele fikk jeg brukt Coop kortet mitt der, og sparte sikker 2 øre pr tights. Hurra for Coop medlemskort! (Bør leses med en god posjon ironi.)
I dag våknet jeg opp til et strålende solskinn. Katta stakk snuten sin helt inntil øret mitt og mjauet høyt. Herregud, av og til er det som å ha barn i hus. Jeg nekta selvfølgelig å la meg diktere ut av sengen, så jeg drøyde det en time til, og sto derfor ikke opp før kvart på ni. Jeg tenkte umiddelbart at nå skulle det store skje, årets første skitur. Noen vil nok si at den kom vel sent, men jeg liker best å tusle rundt i dagslys, og store deler av vinteren jobber man jo når fenomenet dagslys finner det for godt å dukke opp.
Lite bilde av meg på ski i Reindalen. Svosjlyden under skiene var ikke til å ta feil av. Jeg suste avgårde mens vinden suste like mye i ørene mine. Med enorm kraft i frasparket var jeg oppe på bakketoppene fortere enn man kan forestille seg, og på slettene langet jeg ut med en stil så elegant at jeg kunne satt opp Svanesjøen på ski.
Ok da, det er mulig jeg overdriver. Men deilig var det uansett. Ha en fin lørdagskveld.
Abonner på:
Innlegg (Atom)



