Bortskjemt?

Som allerede blogget tilbragte jeg fredags kveld med sushi, vin og gode venninner. I takt med at hyggefaktoren steg hjemme hos Karina ble min egen lille franske støvsuget og vasket. Etter å ha vært feminist på barrikadene i mange år nå, ser jeg ingen annen utvei enn å krype til korset og komme med følgende uttalelse: når menn bestemmer seg for å være menn er de virkelig fantastiske.

Her blir min lille Peugeot tint opp (mye is rundt om kring, til og med på gasspedalen, har jeg blitt fortalt), vasket og støvsugd. Jeg hadde altså klart å søle sjokolade (joda, busted... jeg har spist sjokolade i bilen) framme og kaffe bak på dørken. Har en kopp som er litt i overkant stor for koppholderen og dermed faller den litt ut av og til. Utrolig at den har kunnet rulle rundt bak sjåførsetet og sølt kaffe på dørken uten at jeg har luktet det. Stressa jeg?, kanskje litt. Bortskjemt jeg?, helt klart. Og jeg nyter det.

Sushikveld

Fantastisk å starte helgen med jentekveld. Karinaen hadde rykte på seg å være en habil sushikokk, og jammen viste det seg å stemme også. Litt luksus var det også å sitte på kjøkkenet å drikke vin mens maten ble laget.

Lone og jeg prøvde den tradisjonelle japanske retten for første gang, og skremselspropaganda til tross, jeg merka fint lite til "rå fisk". Det er jo det folk er redde for, at de skal få slengt en rå torskefilet på bordet med beskjed om å spise. Personlig likte jeg alt, med unntak av tang, ja tang, som i tang og tare. Det er likevel ikke sånn brun gugge du finner i fjæra som ligger sleipt på tallerken. Det er en sort "matte" som rulles sammen med disse risrullene som jo er sushi. Tror det må en tilvenningsprosess til der, akkurat som med oliven, som jeg dessverre enda ikke har lært meg å like.

Sånn ser det ut når Karina inviterer på sushi. Nydelig.

Snill jeg, langt i fra...

Jeg serverte nettopp en venn en skikkelig flåsete kommentar hvor jeg moret meg stort på hans bekosting. Et skråblikk fortalte meg sporenstreks at jeg muligens hadde dratt den litt langt, hvorpå jeg la meg langflat og uttrykte anger med kommentaren "jeg skal bli snill fra nå, jeg lover." Min gode venn gadd ikke en gang snu hodet for å se på meg da han svarte tørt, "neida Kine, du skal bare fortsette å være deg selv."

Hmm, korresponderer kanskje ikke helt med forrige innlegg om å være snill. Et lite tilbakeslag kanskje, men jeg gir meg ikke. Fra nå av skal jeg øve en halv time hver kveld på å være snill pike.