Nyttårsforsetter

Døgnet er snudd på hode, jeg vet ikke hvilken dag det er, og mørketiden gjør det vanskelig å avgjøre om det er dag eller natt. Jeg sitter våken og funderer, først og fremst på hvordan jeg skal få sove, dernest på hvordan jeg skal klare å våkne innen rimelig tid i morgen. Jeg liker nemlig ikke å sove bort dagen.  Jeg liker derimot veldig godt å sove, og når jeg først er i gang er det vanskelig å stoppe meg. Da bruker jeg fort halve dagen. Det er en evig runddans av motstridende ønsker.

 

Jeg har ikke vært overivrig på blogging denne julen, det kommer rett og slett av sykdom. Tradisjonen tro ble jeg syk i julen, og selv om man skulle trodd at 5 dager alene på sofaen skulle bety et hav av tid til å blogge, så uteblir liksom både motivasjon og emner å blogge om i en sådan stund. Kunne jo selvfølgelig kladdet ned noen ord om julaften, men føler at det bare ville blitt en skryteliste over alle fine julegavene jeg fikk, så det lot jeg bare være. 1 juledag på Kåken ville også vært et godt tema, men 2 juledag var jeg så sylta at jeg knapt nok orket å skrive mitt eget navn en gang. Kort fortalt var kvelden utrolig artig, og jeg ble til slutt bordpynt også i år. Musikken var rett og slett for engasjerende til at man kunne la være å entre bordet i dansemodus.

 

Formen er bedre og i morgen tror jeg at jeg er klar til å møte verden igjen. Et tykt lag med sminke må nok til, for man blir ikke direkte pen av å ligge hjemme å snufse i dagevis. Jeg trenger likevel noe annet å gjøre enn å ligge på sofaen, det har jeg dessuten godt av. Jeg er på tur til å bli tullete av og bare snakke med andre mennesker gjennom facebook. Denne litt ufrivillige ensomheten har gitt meg et hav av tid til å tenke. Det er noen ganger positivt, andre ganger ikke. Denne gangen har jeg kommet fram til noe vanlig og temmelig klisjefylt, fra nyttår skal jeg starte ett nytt og bedre liv. Dette er, tro det eller ei, ikke spesielt vanlig til meg å være. Jeg har aldri før hatt bedre liv som nyttårsforsett før, jeg måtte altså bli 30 år, men nå er det her. Så hva innebærer egentlig det? For meg betyr det følgende: mindre shopping, kutt sjokoladen, tren mer og rydd opp i privatlivet. De fleste mennesker klarer dette en stakket stund og faller så tilbake til gamle vaner, eller uvaner. Personlig tror jeg hemmeligheten ligger i ikke å være for streng med seg selv. Mindre shopping betyr ikke at det er slutt på shopping, det ville vært urealistisk, å kutte sjokoladen betyr ikke at jeg aldri skal spise det, men ikke på ukedagene, i helgen kan man derimot være litt snill med seg selv. Jeg bør trene mer, men skal egentlig være fornøyd om jeg får til en dag til i uken. Helst to, men en er et bra delmål. Det verste er faktisk å få ryddet opp i privatlivet, av grunner som egentlig ikke egner seg at jeg skriver om. Det jeg kan si er at av og til roter man seg inn i ting man ikke helt burde rotet seg inn i, uten at det dreier seg om noe farlig eller skummelt. Det er ikke alltid man roter seg inn i ting med vilje, det er desto mer vanskelig å komme seg ut av det på en ok måte uten å framstå som et dårlig menneske. Det er vel også sånn, at man av og til føler at man har rotet seg borti noe som rett og slett ikke er noe likevel, slik at alle bekymringene var fullstendig unødvendige.

 

Dette betyr at jeg har 4 nye aspekter av livet mitt å blogge videre om i året som kommer:

-Shopping

-Sjokolade

-Trening

-Privatliv

 

Jeg gledgruer meg.

Et nytt år står for tur...

Jeg spiser altfor mye sjokolade, altfor mye. Jeg er dessverre denne høsten blitt en innbitt sjokoladoman, til tross for diverse runder med avvenning har jeg hatt en tendens til alltid å ende opp på sofaen med en stratos. Dette framfor å jogge friskt rundt i byens gater. Jeg er litt ambivalent, jeg elsker å spise sunt, og jeg elsker å trene, men når det blir mye tankearbeid på meg overtar slappe-Kine fullstendig. Hun er en sofagris som stort sett bare vil sove eller spise mest mulig raffinert sukker på kortest mulig tid. Eller hvertfall fram til hun blir kvalm av det. Det er direkte fortvilende. 

 

Tidlig i høst satte jeg meg som mål at jeg skulle runde de 30 med samme kroppen jeg hadde da jeg fylte 23. Det var et adskillig mer veltrent utgave av meg selv, man kan vel trygt si at der verken fantes så mye som en eneste liten cellulitt, ei heller overflødig fett på noen av kroppens deler. Jeg formelig glødet av selvtillit hver eneste dag, og dette ble da naturlig nok mitt etterlengtede ideal. Jeg gav opp kampen temmelig tidlig, patetisk nok trakk jeg meg heller tilbake til sofakroken med en stratos i hånden og joggeskoene godt gjemt vekk. Den kroppen jeg fylte 30 med var ikke i nærheten av den jeg hadde da jeg var 23, og selv om jeg har innsett at hver alder har sin sjarm, har jeg også innsett at sjokoladen må ut av min daglige diett over nyttår. Dette går bare ikke lengre. 

 

Jeg er ivrig abonnent av damebladet Det Nye. Det er januarutgaven som nå har dumpet ned i postkassen min. Man skal vanskelig finne noe mer avslappende enn en kveld på sofaen, godt plantet under pleddet, med et rykende ferskt moteblad. Som det seg hør og bør for årets første utgave inneholder bladet sparetips av diverse slag (smart trekk etter desembers handleorgie) og selvfølgelig horoskopet for året som kommer. Dette synes jeg er spennende lesning, jeg er usikker på hvor mye jeg tror på dette, men så handler det vel egentlig ofte mer om håp enn om tro kan jeg tenke meg. Jeg slukte hvert fall horoskopet mitt rått, og bet meg merke i følgende positive hendelser som angivelig og betimelig kommer til å inntreffe i livet mitt. Ikke bare skal jeg finne mannen i mitt liv, men alle mine økonomiske bekymringer skal altså fordufte som dugg for solen.  ”Dette er året da økonomien faller på plass og penger ikke lenger bekymrer deg.” Flott og høre, men satte ikke sentralbanksjefen nettopp OPP renta? ”Innen året er omme har du valgt din livsledsager”.  Livsledsager er for øvrig jammen meg et stort ord, ikke for at jeg skal være negativ her, jeg er klar over at positive holdninger avler positive handlinger, men jeg synes rett og slett at ett år virker som litt kort tid til å avgjøre om en person er en potensiell livsledsager. Mange menn er jo fantastiske på mer enn en måte, men om de er egnede livsledsagere er jo et helt annet spørsmål. Det jeg også er rimelig nysgjerrig på er hvor alle disse pengene og denne mannen skal dukke opp fra? Ikke misforstå, jeg håper virkelig at horoskopet har full klaff på alle områder, men det virker nesten for godt til å være sant. Jeg håper bare at denne livsledsageren jeg velger også velger meg, det har jo historisk sett vist seg å kunne utgjøre et problem. Tar horoskopet hensyn til at diverse utvelgelser helst bør være av det gjensidig slaget, eller kjører de bare på med tørr fakta?

 

Jeg tror likevel at jeg satser på å tenke positivt. Kanskje ligger det noe i at planeten Venus av og til går inn i Pluto, noe som forårsaker henholdsvis lykke eller ulykke for ulike mennesker her på planeten jorden. Karrieren min skal jo vissnok stå på stedet hvil dette året, noe som utløser en grundig evaluering igangsatt av en autoritet, læremester eller mentor. Dermed er ikke alt bare fryd og gammen. Jeg har derimot aldri hatt en mentor så dette gleder jeg meg likevel stort til. Alt dette, i kombinasjon med at jeg finner tilgivelsens kraft dette året, regner jeg med kommer til å gjøre at 2010 blir mitt store år. Året jeg aldri glemmer. Først skal jeg kose meg med slutten av 2009, så er jeg klar for at det fantastiske som skal inntreffe i mitt fornøyelige liv. Ja, så skal jeg jo slutte med sjokolade også da. For en framtid! 

Hvordan legge inn kommentar på bloggen

Det fine med festligheter er ikke bare at man har det hyggelig med gode venner, men også at man kommer seg ut og treffer mennesker man ikke ser fult så ofte. I tillegg treffer jeg på en del av dere som leser bloggen min.  Jeg har koblet et sporingsprogram til bloggen, som jeg mener å ha nevnt i tidligere innlegg, hvor jeg leser av at jeg til nå i desember har hatt 415 besøk på bloggen. 325 er unike, noe som betyr at noen av dere har vært mer enn en gang inne de siste 20 dagene. Det synes jeg er bra med tanke på at hyppigheten på innleggene ikke har vært høy. Det jeg derimot ikke har mye av på bloggen er kommentarer på innleggene. Det hadde vært hyggelig. Noen sier at de ikke får til å legge inn kommentarer, andre er kanskje ikke så verbale av seg.  Jeg tenkte likevel at jeg skulle legge ut en liten smørbrødliste over hvordan man legger ut en kommentar.

 

1. skriv kommentaren i kommentarboksen. (gjort på 1-2-3)

2. Under tekstboksen står det Kommenter som: etterfulgt av en boks hvor man kan velge profil. Dersom dere ikke har noen av profilene på lista velger dere enten:

a) navn/nettadresse. Da vil dere kunne skrive inn navnet deres, det er ikke nødvendig å legge inn nettadresse.

eller:

b) Anonym. Da er det hyggelig om dere skriver hvem dere er.

3. Til slutt trykker dere legg inn kommentar.

 

Kommentarer vil ikke vises på bloggen før jeg har godkjent dem. Det er min måte å sensurere tull og tøys på. Heldigvis har jeg enda ikke følt behovet for å stoppe kommentarer i sensuren. Enjoy.