"Det går helt fint for meg å ha slike ting hjemme, jeg bare fyller litt i en skål, spiser skålen og gjemmer resten til en annen gang." Jeg syntes selv jeg hørtes svært overbevisende ut. Jeg hadde solgt meg selv inn som den reneste sunnhetsgudinne da jeg traff Handymannen. Jeg hadde forklart hvordan jeg fortrekker å gå turer, framfor å ligge å gnage på potetgull og gurgle cola foran TV'n kveld etter kveld. "Så når du har spist skålen, ligger potetgullet igjen på bordet da?," spurte Handymannen, men noe jeg bare kan karakterisere som et mobbende glis om munnen. Hva faen, syntes han dette var noe å spøke med?, kunne han heller ikke gjøre seg litt nyttig og hjelpe meg å bære alle potetgullposene og colaflaskene jeg hadde kjørt ens ærend til Rema for å kjøpe. Fordi jeg våkna etter en lur på sofen og bare måtte ha det. "Jeg skal passe på at det ikke blir for ofte", sa han deretter, etter at jeg tok meg selv i begå min egen kardinalsynd. "Se på meg", sa jeg da vi sto i kassakø, " her står jeg med armene fulle av potetgullposer, se hva jeg har blitt." Så sa jeg meg enig i at det var fint om han passet på. Stemmen var tynn og skamfull.
"Jeg vet", sa jeg da jeg satte meg i bilen, " i morgen kan jeg jo trimme to ganger." Jeg var direkte fornøyd med løsningen på problemet. Det er jeg enda, selv om jeg har lært meg at det er forskjell på det man sier og det man gjør. Foreløbig lever jeg i troen på at jeg skal trimme to ganger i morgen, så nå skal jeg rett og slett kose meg.
mandag 26. juli 2010
torsdag 22. juli 2010
Ryddedag i boden og dagbokfunn
Jeg har som dere sikkert har skjønt noen prosjekter hjemme. Jeg holder framdeles litt på i stuen, uten helt å nå finish-line fordi jeg også bruker dagene til andre viktige ting (lange frokoster, lesing, soving og generell sløving). I tillegg har jeg (med god hjelp skal vite) kommet i gang med å tømme boden, som skal gjøres om til bod/arbeidsrom/ekstra soverom. Ja det høres nok ut som et skikkelig stort rom, men det er altså ikke det... her gjelder det å være lur.
Det er kjedelig å rydde, og så må man hele tiden ta stilling til om man skal kaste diverse ting/papierer/bøker man har samlet på i mange år. Jobben med å komme gjennom alt fører gjerne til små gøyale funn. I dag fant jeg f.eks en gammel dagbok. Den er skrevet i 1989 og 1990, og handler i stor grad om ingenting.
I denne lille boken har jeg blant annet beskrevet en begredelig episode hvor jeg da helt tilfeldig (?) bare sitter å driver dank under en skrivepult, hvorpå hyllene oppå pulten ramler ned og treffer min lillesøster i hode. Jeg får kjeft pga min rolle i saken, noe jeg mener er blodig urettferdig, da jeg ikke hadde noen rolle i saken. Det eneste jeg i dag ønsker å erklære meg skyldig i er at vi aldri har fortalt min lillesøster at hun fikk en hylle i hode da hun var liten. (Kanskje leser hun dette nå, og føler at mange biter faller på plass...)
En annen side er fylt med følgende innlegg:
"Kjære Dagbok. I dag er mamma megateit. Hun er grusomt megateit. Jeg gidder ikke å forklare hvorfor. Da må jeg skrive flere sider omså. Hilsen Kine"
Joda, mamma bare lo av det jeg skrev for over tyve år siden, og kommenterte at det va bra at det ble folk av oss også, til tross for å ha vokst opp under slike omstendigheter. Vi kan jo le av det i dag, men jeg er sikker på at alt var ramme alvor for 20 år siden.
Det er kjedelig å rydde, og så må man hele tiden ta stilling til om man skal kaste diverse ting/papierer/bøker man har samlet på i mange år. Jobben med å komme gjennom alt fører gjerne til små gøyale funn. I dag fant jeg f.eks en gammel dagbok. Den er skrevet i 1989 og 1990, og handler i stor grad om ingenting.
I denne lille boken har jeg blant annet beskrevet en begredelig episode hvor jeg da helt tilfeldig (?) bare sitter å driver dank under en skrivepult, hvorpå hyllene oppå pulten ramler ned og treffer min lillesøster i hode. Jeg får kjeft pga min rolle i saken, noe jeg mener er blodig urettferdig, da jeg ikke hadde noen rolle i saken. Det eneste jeg i dag ønsker å erklære meg skyldig i er at vi aldri har fortalt min lillesøster at hun fikk en hylle i hode da hun var liten. (Kanskje leser hun dette nå, og føler at mange biter faller på plass...)
En annen side er fylt med følgende innlegg:
"Kjære Dagbok. I dag er mamma megateit. Hun er grusomt megateit. Jeg gidder ikke å forklare hvorfor. Da må jeg skrive flere sider omså. Hilsen Kine"
Joda, mamma bare lo av det jeg skrev for over tyve år siden, og kommenterte at det va bra at det ble folk av oss også, til tross for å ha vokst opp under slike omstendigheter. Vi kan jo le av det i dag, men jeg er sikker på at alt var ramme alvor for 20 år siden.
søndag 18. juli 2010
Søndag
Jeg har min aller første søndag hjemme siden jeg tok sommerferie, og gjett at det er SØNDAG. I går var jeg i bryllupsfest, og i dag slapper jeg av. Ingenting fornuftig er blitt gjort, men så kan man vel diskutere om det ikke er nettopp veldig mye fornuft i å bremse ned når man har regnvær, søndag og ferie. Jeg tror det. Jeg er hellig overbevist om at det er viktig å ta seg en pause av og til for å gjøre akkurat det man har mest lyst til der og da. I dag hadde jeg aller mest lyst på et interiørblad. Da kan man for eksempel ta seg en tur på Narvesen.

Etter at vi har fortært en hjemmelaget pizza med rugmel i bunnen og mye grønnsaker på toppen skal jeg nå gå løs på dagens Narvesen fangst. Forsiden ser nøyaktig slik ut:
Etterpå skal jeg lese videre i:

Ha en fortreffende søndag...
Abonner på:
Innlegg (Atom)

