Nuvsvåg Open

Som det forige innlegget viser så tok jeg meg altså en helgetur til hytta i Nuvsvåg i påsken. Lørdagen var en innholdsrik dag med både skitur, som kulminerte i hoppkonkurransen Nuvsvåg Open, en liten tur på loppemarked, nisesafari og en tur på bygdas lokale pub Tante Bettys. Og nei, det er ikke min tante.

Jeg var i den heldige posisjon at jeg i ren Guri Forstervold stil dekket den lille, uoffisielle hoppkonkuransen som ble sparket i gang under lørdagens skitur. Her følger et lite knippe foto fra konkurransen.

Her er initiativtaker og hoppgründeren Kjetil selv på tur over hoppkanten. Det må vel nevnes at han vant klassen for best stil, spesielt da han var den eneste som var i nærheten av å klare å stå ved landingen. Det ble etterhvert litt uklart hva som var vinnerkriteriene i konkurransen. Var det å hoppe lengst, høyest eller å lage størst rompegrop i nedslagsfeltet.

Likefør landing og fin i stilen. Litt mye flaksing med armene, men det verserte diverse rykter om at dette var retro. Landingen ble nesten perfekt, helt til skiene traff det enorme krateret av ei rompegrop i snøen etter alle deltakerne som ble litt baktung ved landingen. Enkelte deltakere hadde flere knall og fall enn andre, men på undelig vis klarte de likevel å holde beste og verste stil innad i familien. følg bare med på de neste bildene.

Odd Magne øverst i rød bukse og Lars under i et fantastisk hopp. Lars hadde om mulig dagens verste stil, og er broren til Kjetil, med dagens beste. Man kan vel si at skihopp krever litt kunnskap om hvor man skal legge vekten i svevet. For langt fram er ikke nødvendigvis bra i et kort hopp, for langt bak er helt klart heller ikke en suksess. Det som i all hovedsak ER viktig er derimot å treffe hoppet.

Også i Nuvsvågkollen ble prøveomgangen kuppet av guttene. Kanskje ikke så rart, for da Nuvsvågs egen Anette Sagen (AKA Ina) skulle ta av klarte hun å falle FØR selve hoppet. Etterhvert kom hun seg heldigvis stående ned til hoppkanten, deretter gikk det på baken i unnarennet. Ingenting å si på nedslaget til denne jenta, spesielt ikke om rygglandinger var en del av planen.

Dette kan jo selvfølgelig minne litt om V-stilen, bare synd det kom ETTER nedslaget. Men så er det jo noen som sier at det er bedre sent enn aldri. Det var en del andre forsøk på både V-stil og andre stiler.

Det siste hoppet her kan vel strengt tatt karakteriseres som en omvendt V-stil. Her utføres det av Roar, som helt klart vant klassen for luftigste svev. Videre følger et knippe av dem.

Ikke verst synes jeg. Har mange flotte bilder, men det blir litt mye å poste alle på bloggen her. Nå er påskeferien over for i år, i morgen er det tilbake til hverdagen igjen. Kanskje likegreit at første arbeidsuke bare består av 4 dager.

Vel overstått påske alle sammen!

Svipptur til hytta i Nuvsvåg

Har tatt en svipptur til hytten i Nuvsvåg for å feire litt påske sammen med familien også. Her er planen at jeg blir til søndag, da kjører jeg ombord på fergen igjen som skal bringe meg tilbake til sivilisasjonen som jeg kjenner den, og ikke minst den påskepynta leiligheta mi. Høres kanskje rart ut å kjøpe påskeliljer for så å stikke på landet, men guttene (les handymannen og Farris) er jo igjen i byen, og de må jo ha det litt trivelig de også. Jeg har vært så heldig å fått låne handymannens nye Canon camera, dermed har jeg jo faktisk litt å blogge om, til tross for at mesteparten av dagen har blitt tilbragt i bilen.

Det første jeg måtte gjøre var å måke opp en parkeringsplass til min lille franske. Det var ingen i hytta, alle var på tur, så jeg gikk løs på prosjektet helt alene med spade og skufle. Etter en stund kjørte jeg lillebilen helt opp i skavla, og da kom hyttenaboen (som forøvrig har fått brøytet opp en stor parkeringsplass utfor sin hytte) og sa at jeg kunne parkere bak min søsters bil, som allerede sto på deres parkeringsplass. Så er jeg så sta da, at når jeg har måket plass for hånd, så gjør jeg det ikke for ingenting, så da valgte jeg å la bilen stå i skavla.

Søster kom tilbake fra skituren sin, men hadde enda energi nok til snømåking hun også. Hun gikk i gang med å måke hytteveranda. Skal si det var fart i spaden da denne jenta tok tak.

Dette er altså mitt krypinn de neste to døgnene. Ole Brum sengetøy er obligatorisk når man er på hytta med mor og far. Jeg har ikke eget soverom, men ligger på en madrass under skråtaket oppe på hemsen. Riktig så koselig, spesielt etter at søster har pyntet på min side av hemsen med diverse vakre roser.

Rosene er av glass og har små, små pærer inni hver eneste blomst slik at de lyser vakkert i mørket når kontakten plugges inn. Ved siden av madrassen min med Ole Brum sengetøy minner det hele om pakistansk jul i Hundremeterskogen. Man overlever nok det også et par dager. Det er jo tross alt selskapet som skaper trivsel, og i morgen skal jeg ikke bare på skitur, men også på loppemarket. Det kan bli en interessant affære.

Påske, ny genser og kos

Påsken i år har så langt vært preget av mye å gjøre. Akkurat som i fjor egentlig, men i fjor gjorde jeg meg ferdig med noe retting ganske fort og staket ut kursen mot en ferie full av fest og moro. I år derimot har skrivingen av en oppgave på studiet stort sett tatt all min energi, men selv i slike stunder er det viktig å finne rom for å kose seg. Jeg har gjort det ved å kjøpe inn litt nips som jeg har pyntet med, samtidig som kjøleskapet er fult av både vin og god mat. Dette kan vel kanskje kalles min første påske som husmor, og jeg koser meg stort med det. Hvem hadde vel trodd at stearinlys og blomster kunne være så engasjerende. (Nå skal det vel likevel sies at det meste er engasjerende når men i realiteten skulle gjort noe annet.)

Kosegutten Farris vet å kose seg på pleddet sitt i stua. Her kan han ligge å late seg både lenge og vel. Han er en del av husholdningen, men bidrar vel i grunnen ikke med så mye andre ressurser enn kos og glede. Husvasken tar han seg hvertfall ikke av selv om jeg mange ganger har forsøkt å appellere til ham om morgenen før jeg drar på jobb.

Jeg tror dette er påskeliljer. Om det viser seg å ikke stemme kan dere likevel bare la meg leve i troen. Jeg synes nemlig tanken på å ha gule påskeliljer på bordet er riktig så koselig. Lysestakene og den søte lille krukken med lokk (som forøvrig er fylt med nonstop) fant jeg på Smågodt fra Trine. En liten koselig butikk på Nissensenteret. Blomsten og blomsterpotten er fra blomsterbutikken på samme senter.  Innser i samme slengen at innholdet i denne bloggen min har tatt en helt ny retning de siste månedene. Fra å være en mannefiendlig, bitter og sint feminist på barrikadene driver jeg nå å blogger bilder av koselige duppeditter fra min egen stue. Dersom noen lurer på om dette er en aprilspøk så er det faktisk ikke det. Årsakene kan være så mange. Kanskje har husmorgenet slått inn etter fylte 30, eller kanskje har bare interessene endret seg av naturlige årsaker. Det er jo blitt både inn og trendy å finne roen i livet med gammeldagse verdier. Da passer det seg jo fint at handymannen på en eller annen måte klarte å trylle fram denne utrolig fine Mariusgenseren til meg på bare litt over ei uke. (Det MÅ presiseres at han ikke er SÅ handy at han har stikket den selv.)

Jeg er temmelig stolt om jeg så skal si det selv. Synes genseren er skikkelig fin, og kommer sikkert til å bo i den i hele påsken. Garantert. Det er skikkelig strikkekyndige hender som på bare ei drøy uke har produsert dette fantastiske ullplagg. Og som den frysepinnen jeg er så er vel kanskje ull mitt ynglingmateriale når det gjelder klesplagg. Billige syntetiske stoffer kan ta seg ei bolle, ingenting slår ull.

Til syvende og sist har jeg også pyntet leiligheten med en mann. Syntes det var på sin plass å legge ut et bilde av handymannen også. Hvis dere ser riktig godt etter kan dere også skjeldne de vakre påskeliljene jeg har pyntet med.

Ha en fortsatt trivelig påske alle sammen!