Litt for mye av det gode...

I dag spiste jeg desserten mens jeg lagde middag. Det var kanskje ikke lurt, heller ikke i tråd med ernæringsekspertenes generelle råd, men det var utrolig godt. Sannheten er at jeg er så skremt over konformiteten i mitt eget liv at jeg prøver å bøte på det med å leve livet til det fulle. Dessverre er det vanskelig å leve livet til det fulle når man lider av flink pike syndromet.

Utad kan det muligens virke som jeg danser av gårde på livets landevei med bekymringsbuksene godt plantet innerst inne i skapet. Sannheten er mer at jeg har så mange bukser at ingen lengre klarere å skille mellom bekymringsbuksene, lettsindigbuksene, must-do buksene og buksene for de fullstendig skruppelløse dagene. De ser alle ganske like ut og man skal virkelig se godt etter for å skjelne forskjellen.

Hvordan har jeg egentlig havnet i den situasjonen jeg er i akkurat nå? Hvor jeg står opp om morgenen, drar på jobb, drar hjem, spiser middag, studerer eller drar tilbake på jobb. Av og til har jeg et styremøte, og så skal trening presses inn i døgnets altfor få timer. Når helgen kommer drar jeg på atter en jobb, og på søndagene går jeg rundt med konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk å gjøre i uken som har passert. I realiteten deler jeg opp dagen min inn i tidsrom, hvor jeg på forhånd planlegger hva jeg skal gjøre og i de ulike tidsrommene. Dette overlater ingen tid til å slappe av og roe ned, men kroppen krever sitt i blant, og de gangene jeg ikke klarer å overholde min egen dagsplan blir jeg sporenstreks angrepet av dårlig samvittighet. Livet er rett og slett blitt en lang liste over ting jeg til stadighet har dårlig samvittighet over. 

Det er da jeg drar fram små uviktige øyeblikk av svak viljestyrke og blåser dem opp til å være betydningsfulle hendelser som fører til bedre livskvalitet.  Nettopp som å spise desserten mens jeg lager middag, en hendelse jeg bruker for alt det er verdt til å unnskylde min konforme livsstil. Jeg later som jeg koset meg med desserten først fordi jeg prioriterer å LEVE i nuet og gjøre akkurat hva jeg vil til enhver tid. Skal jeg ta fram hakke og spade, grave dypt etter sannheten for så å legge den ut på nett, så levde jeg ikke livet til det fulle da jeg spiste dessert. Det eneste jeg gjorde var å skaffe meg selv dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å holde meg til min egen plan om kutte ut raffinert sukker.

Akkurat nå har jeg funnet fram must-do buksene. Jeg skal stikke en tur ned på jobb å gjøre litt administrativt lærerarbeid. Utpå der tar jeg på meg treningsbuksene, slik at jeg kan dra på trening senere.  Det høres kanskje ut som om jeg hater mitt eget liv, at det hele dreier seg om en kamp for tilværelsen. I realiteten gjør jeg mange ting jeg bare elsker. Jeg liker å jobbe som lærer, jeg liker å jobbe ekstra i klesbutikk, jeg liker å studere og jeg liker å trene. Det er bare det at av og til kan man rett og slett få for mye av det gode. Livet mitt er fantastisk, men av og til føles det litt som om når man har forspist seg på søtsaker, man blir rett og slett bare kvalm og får nok. Akkurat nå gleder jeg meg til fredagskveld. Jeg har nemlig nektet å melde meg på personalfest. Jeg tviler ikke på at det vil bli en artig fest, men jeg skal heller kjøre hjem og benke meg til på sofaen, finne fram ei bok og ellers bare gjøre ingenting.

Horoskop for single skytter

Jeg kan vel ikke påstå at jeg har valgvake her hjemme, men vake kan jeg kanskje påstå at jeg gjør. Det er litt i overkant sent å være våken nå i forhold til tidspunktet klokken min kommer til å ringe i morgen, men jeg vet jo at på valgnatten er jeg jo slett ikke den eneste som våker. Min grunn til å holde meg unna sengen i kveld, har for så vidt ikke noe med valget å gjøre. Jeg har bare hatt en lang da, kom sent hjem og hadde en del ting jeg måtte få i havn før jeg kan fortøye skuta for kvelden. Regninger for eksempel, og litt mat. Uten mat og drikke duger helten ikke, og det er jammen meg sant også.

 

Det fine med å ha katten på feriekoloni hos mine snille foreldre er at jeg kan dra på jobb på kveldstid, og det helt uten dårlig samvittighet over å la det stakkars dyret være alene hele dagen. Jeg  var derfor å finne på Breilia skole mellom halv syv og kvart på ni, da satte jeg meg i bilen og dro ned på AKS hvor et knippe flotte damer trener klassisk ballett på mandager. Du verden så grasiøse vi er. 

 

Kjenner at det røyner på og at det er på tide å finne sengen, men først vil jeg bare dele horoskopet mitt med alle som leser bloggen. Det hadde seg sånn at damebladet Det Nye lå i postkassa mi da jeg kom hjem i dag, og som seg hør og bør leses bladet med sultne øyne straks det lander i leiligheten min. Jeg har alltid likt å lese horoskop, men tar det alltid med en klype salt. Denne gangen syntes jeg derimot at spådommene rett og slett nærmet seg beskrivelsen av en komedie, eller såpeopera. Jeg er skytte, og horoskopet skiller mellom de som er single og de som er i forhold. Dersom det er andre single skytter der ute vil jo samme horoskop gjelde for dere. (Jeg vet der er noen) Uansett, her kommer det:

 

”Du avslutter en lite konstruktiv affære og viser alle at du er åpen for nye kjærlighetshistorier. En autoritet eller sjef tar deg på ordet og inviterer deg ut. Alt ligger til rette for  raffinert erotikk med en erfaren elsker. La ikke alderen skremme deg.”

 

Ha ha ha…, jeg må jo le, de fleste single mennesker har vel en eller annen lite konstruktiv affære på gang. Det er vel i realiteten derfor man er singel, fordi affærene ikke blir konstruktive.  Jeg skal uansett passe på å ikke flagge min sivile status så altfor høyt i nærheten av sjefen, og oppfordrer vel andre single skytter til å gjøre det samme. (Med mindre dere faktisk er litt interessert i sjefen) Raffinert erotikk er vel kanskje ikke å forakte, men det får da være måte på, hvem ønsker vel å underkaste seg en autoritet på atter en måte?

 

 

Moratorium

Et moratorium kan defineres som en tidsperiode hvor en spesiell aktivitet ikke er tillatt eller nødvendig. Bloggen min har ikke blitt oppdatert på nesten to uker nå, mye på grunn av mitt blogge moratorium, mitt selvpålagte skriveforbud. Jeg har rett og slett ikke hatt tid. Det er ikke så mye det at man absolutt ikke kan finne en halv time for å oppdatere, men når hverdagen blir stresset møter jeg min gamle venn skrivesperren.  Bekjent kanskje, mer enn en venn. Uansett stikker den innom en gang i blant, og da spesielt i stressa perioder.

 

Konformitet er et skummelt ord, til en viss grad kan man argumentere nødvendigheten av den type liv som fyller begrepet konformitet, men å innse at ens eget liv svinner hen i en virvelvind av A4 aktiviteter og ideer er både begredelig og skremmende. Til tider også irriterende at aktiviteter man liker og ønsker å holde på med blir skjøvet ut av må-gjøre plikter. Disse sistnevnte pliktene finner man på flere nivå. Det øverste nivået handler om det man må gjøre i forbindelse med jobben og/eller studier. Man MÅ gjøre jobben sin for å beholde den. Dette er enkelt. Så kommer det nivået som handler om hva andre mennesker, være seg venner og/eller familie, forventer av deg.  Deretter kommer selvpålagte plikter, disse handler om alt fra lakking av negler til vasking av hus. Selvpålagte plikter varierer veldig fra person til person.  

 

For tiden har jeg hatt plikter i bøtter og spann, på alle nivå. Det er derfor jeg i utgangspunktet valgte en skrivepause. Jeg maktet rett og slett ikke å ha bloggen hengende over meg som atter en plikt. For meg er det å blogge en lystbetont aktivitet, det ønsker jeg at den skal fortsette å være, derfor vil det nok fra tid til annen være perioder hvor den ikke blir oppdatert like hyppig som jeg i utgangspunket ønsker at den skal oppdateres. Sånn må det bare være når man skal ha to jobber og studie på toppen av det hele. Nøkkelen må vel være å gjøre pliktene så lystbetonte som overhode mulig. Det er derfor jeg drar med meg pensumlitteratur på café, blogger en fredagskveld og gjør halvhjertede forsøk på å jobbe i sofakroken med stearinlys på bordetJ  Ha en fin helg folkens…