Første dag uten firkløver

Jeg elsker Firkløver, denne deilige sjokoladen med nøtter i fra Freia. Aller best liker jeg den når den er litt kald og hard, slik at jeg må tygge den. Knase i meg meg nøttene og suge sjokoladen myk inne i munnen. Kan kan liksom ikke få nok.

Da jeg stjal Firkløver fra boden til mine foreldre, og bedyret at nok var nok, var nok faktisk ikke nok. Svak som er dro jeg tilbake dagen etter og lurte meg på nytt inn på boden for å hente meg noen biter av sjokoladehimmelen. Denne gangen var jeg likevel såpass sivilisert at jeg tok sjokolade med meg opp i stua og la den på bordet. Så spiste jeg til jeg ble kvalm. Mamma smakte litt hun også, så satt vi der da, som to kvalme men angrende syndere, uten at den store sjokoladeplaten var oppspist. Pappa kastet seg over den, "ja ta den bare du" sa jeg, bedre at den ble delt på flere tenkte jeg, "han trenger den nå ikke akkurat han heller" svarte mamma. Det hadde hun helt rett i, pappa var merkelig nok enig han også. "Nei", svarte han, "men jeg gjør dette for å berge dere fra den". Så spiste han opp Firkløveren. Jeg var egentlig litt glad, derfor orket jeg ikke gjøre narr av ideen om at han gjorde noe nobelt og tilnærmet ridderlig ved å minske vår kaloribelasting. Jeg kjørte hjem den kvelden, fornøyd med at jeg hadde trimmet, og misfornøyd med at jeg senere hadde fråtset sjokolade. Dette nyttårsforsettet om å kutte sjokoladen så jo ut til å gå rett i vasken.

Det er stundene på jobb som er verst. Trinnsjefen hadde lagt tax-free sjokolade fram som alle kunne spise av. Jeg fant en sjokolade med nøtter i. Hadde jeg klart å smake en skulle jeg ikke sagt noe. Jeg spiste fire. I tillgg fant jeg gummigodt i skapet på arbeidsplassen min, det var noe jeg hadde kjøpt rett før jul da vi stresset som pokker og jeg fikk akutt lyst på søtsaker. Den gangen brukte jeg den forestående julen som unnskyldning. I dag var teorien at man bør spise opp det man allerede har betalt for, ellers sløser man, og det er bare bortkastet. Jeg innser at jeg har mange rare teorier som hele tiden leder meg på villspor og bort fra mitt nye selværklærte sunne liv.

Gleden var derimot stor da jeg kunne dra på meg ballettskoene igjen og ta fatt på en ny jazzballett time med vanvittig mye hopping og spretting. Straks jeg trener forsvinner sjokoladesuget som dugg for solen, så det må vel rett og slett bli mitt våpen. Jeg må bare passe på å holde meg i aktivitet, og se der, da er jeg allerede i gang med et annet nyttårsforsett, jeg skulle jo også trene litt mer. Det får bli mitt nye fokus tenker jeg. Samtidig gleder jeg meg over årets første Firkløverfrie dag. (selv om de små tax-free sjokoladene smakte temmelig likt)