Rosa brev med frimerke

Selv om jeg har en tendens til å ha dundrende hodepine hver torsdag, klarte jeg i dag å sitte igjen på jobb å rette en prøvebunke som jeg fikk inn i dag. Det føltes deilig, og selv om jeg var både slite og sulten da jeg satte kursen hjemover, var det absolutt verdt det.

Dagen tok seg ytterligere opp da jeg sjekket postkassa. Der lå det nemlig et ekte brev med frimerke. Ikke sånn brev fra bank eller likningsvesen, men en rosa konvolutt med mitt navn og adresse påskrevet med håndskrift. Et frimerke var klistret på og stemplet. I disse e-post, facebook, MSN og SMS tider er personlige brev blitt sjelden kost. Brevet inni konvolutten var skrevet på rosa papir, og dekorert med både klistremerker og tegninger. Avsenderen, som forøvrig er min lille guddatter, slo bestemt fast at jeg er snil (med en l), faktisk veldig snil (fortsatt med en l). Hun lurte videre på om jeg har det bra, og instruerte meg i å svare med ja eller nei. Dette likte jeg. Tenk om alle turte å være ærlige nok til å innrømme at de ikke er ute etter utbroderinger. Kun et enkelt ja eller nei holder for enkelte spørsmål. Det gledet også en gudmors hjerte at guddatteren er flink i engelsk (selv om ynglingsfaget er gym). Brevet ble avsluttet med et par engelske gloser, fruit og strawberry (eller frutt og stråbery). Må innrømme at jeg lo godt da jeg leste brevet, utrolig søtt synes jeg. Jeg tenker jeg må kaste meg på bølgen å skrive et gammeldags brev tilbake. Jeg skal jo tross alt svare ja eller nei på om jeg har det bra.

Lone kom på besøk i åttetiden og vi hadde en kjempekoselig jentekveld. Kaffe og skravling var utrolig deilig en helt vanlig torsdagskveld, det er tross alt veldig lenge siden jeg var sosial. Jeg innser at man burde avtale sosiale happenings litt oftere, det er jo tross alt når man vet at man har en gulrot i vente at man blir effektiv.

I morgen er det pynte-fredag på jobb. Vi synes det er ok å møte helgen i en ørliten smule ordentlig framtoning, så vi kler oss rett og slett litt opp på fredager. Tradisjonen er bare en uke gammel, men jeg synes ideen er god. Samtidig har jeg absolutt ingen anelse om hva jeg skal ha på i morgen, jeg hører sengen rope, så skyver problemet foran meg fram til i morgen tidlig. Noe annsteding må jeg da klare å finne. God fredag alle sammen.

System på støvelettene...

Har hatt en særdeles rolig lørdag. Startet dagen med å innta frokost før jeg skred til verks med å rette engelskstiler. I bakgrunnen hadde jeg spansk radio og kanna var fylt opp med nykokt kaffe. Etter en rask tur til byen begynte jeg å leke med idéen om å dra på konsert i kveld. Helldorado spiller på Redrum og jeg skulle gjerne fått det med meg. Dessuten har jeg store abstinenser etter den overdrevet seriøse helgen jeg hadde for en uke siden. Uteliv hadde i grunnen passet fint, men en gryende forkjølelse, eller eventuelt svineinfluensa, har satt en rask stopper for alle hedenske planer jeg hadde for kvelden. Så da sitter jeg her da, slapp og tett i trynet, men med Redrum-abstinenser så det holder.

Så da blir det ikke noen fantastisk konsertopplevelse å blogge om denne helgen, i stede kan jeg skryte over at jeg endelig har fått system på støvelettene mine. Planen har vært der lenge, den har endret form og utseende mange ganger, helt til jeg for en uke siden endelig bestemte hvordan jeg skulle gjennomføre prosjekt støvelettoppheng. Med en stk gardinstang og noen kroker med kliper har jeg rett og slett hengt mine kne-høye opp på veggen. Jeg legger ut et bilde, litt for å skryte, men mest fordi jeg klarte å skru opp stangen helt selv. Joda, skal innrømme at den ikke var helt i vater da jeg var ferdig, men da bare bøyde jeg til festet. Mulig det høres banalt ut at jeg skryter over å ha skrudd opp en gardinstang, problemet er bare at jeg er fryktelig dårlig på å skru inn skruer i harde veggplater. Jeg ødelegger alltid hodet på skruen. "I hate screwing, I always seem to break the head", var den banale setningen jeg tenkte, gjentatte ganger, etter at jeg hadde ødelagt den første skruen. Etter det fant jeg fram et større bor, og vips gikk det straks greiere med skruhodene også.

Vel, dette var vel i grunnen atter en fortelling om når bittelillekine skal gjøre manneting. Men dere må da innrømme at idéen er god? Jeg er hvertfall veldig fornøyd selv. Så fikk jeg gjort noe fornuftig denne lørdagen også, ikke verst bare det.

Den samme gamle visa om altfor mye å gjøre...

Det har gått nesten to uker siden sist jeg oppdaterte bloggen min. Det er for lenge, jeg innrømmer det, men den siste tiden har jeg vært veldig nær ved å drukne i både jobb og studier. Jeg vet jeg har sunget denne klagesangen før, så jeg skal være vennlig nok til å spare dere for det, men jeg nevner det som en forklaring til mitt midlertidige fravær.

 Jeg tilbrakte nesten en uke i Alta. Vi hadde studiesamling og hadde ekstra undervisning i helgen også. Det er ikke hver helg jeg stiller opp til forelesning i spansk grammatikk søndags morgen klokken åtte. Jeg sliter virkelig med dette spanskstudiet jeg har kastet meg ut på, så dersom noen der ute skulle vise seg å være drevne på språket er det bare å hyle ut. Jeg trenger faktisk all hjelp jeg kan få. Akkurat nå blogger jeg, vel vitende om at jeg har tre skriftlige innleveringer på vent. Jeg synes synd på de stakkars lærerne som skal rette mine spanskoppgaver, jeg skriver lite idiomatisk, har et stakkarslig ordforråd, og et innhold som jeg ikke en gang unner min verste fiende og måtte lese. Oppholdet i Alta handlet i stor grad om studier, men jeg klarte også å få til andre ting. 

Jeg har en fantastisk kompis i nordlysbyen. Han er på ferie en eller annen plass i Sør Amerika, og jeg var på spansksamling i Alta. Underlig fordelig, egentlig burde JEG hatt spansksamling i Sør Amerika, men da ville nok studiet blitt litt for dyrt for meg i lengden.  Min kompis sa ”mi casa es su casa”, og så la han igjen nøkkelen til kåken sin til meg.  Herlig. Fantastisk å kunne slappe av alene, spesielt når man hadde mye å gjøre på studiet. Det var lite tid til blogging, og her ser dere hvorfor, jeg fylte dagene med andre ting utenom studiene:

• ·         Jeg badet. Det gjør jeg sjelden da jeg bare har dusj hjemme. Herlig.  Oppdaget også at pupper flyter i vann. Artig.
• ·         Jeg var på Spenst. Valgte kanskje en time som var litt for lett for meg, men fikk hvertfal rørt på kroppen. Og så badstue som en bonus etterpå. Jeg elsker badstue.
• ·         Jeg spiste middag på Alfa med en kompis. Vi har alltid interessante samtaler vi to. Fantastisk god tidsbruk om jeg så skal si det selv.
• ·         Jeg la meg før klokken 23.00. Det var på torsdagen og det føltes veldig godt på fredags morgen. Dette er ikke vanlig leggetid for meg, som nesten alltid kommer meg for sent i seng.
• ·         Jeg leste cosmopolitan. Ja, jeg vet at det er mye annet jeg burde ha gjort, rettet stiler og lest spansk grammatikk, men etter en hel dag med analyse av diverse adjektivs funksjoner og plasseringer følte jeg for å fordype meg moter og trender. Jeg hadde tross alt tatt meg fri fra jobben på CM Jeans for å være på grammatikk samling i helgen, så det skulle da bare mangle at jeg holdt meg faglig oppdatert mens jeg var borte.
• ·         Hørte på spansk radio. Prøvde å lure språket inn, men må innrømme at jeg skjønte fint lite av det de snakker om. Desto mer moro blir det hver gang jeg hører et ord eller en setning jeg faktisk forstår.

 Den siste uken har egentlig ikke vært særlig interessant hva mitt eget liv angår. Vi har fått ny regjering og skattelistene har blitt offentliggjort, alt dette mens jeg har vært på skolen på kveldene for å ha kontaktmøter. Det blir liksom ikke så mye å skrive om på bloggen da, rett og slett fordi jeg ikke har tid til å tenke. I kveld derimot koser jeg meg med Seinkveld og en Kine spesial. Et godt glass hvitvin kombinert med sjokoladekake. Anbefales. J