Livets endringer

Det er hele tre uker siden jeg blogget sist. Det er nok ikke bloggtørke, det er dårlig form. Når formen er dalende, gjøremål og arbeidsmengden stigende, da faller bloggen ut av priorotetslista. Men nok om det, jeg blogger ikke for å klage.

Nå er det bare noen dager igjen til jeg fyller 31 år. Det er rart å tenke på hva man egentlig har fylt det siste året med. Jeg gikk inn i 30 årene med holdningen om at 30 er det nye 20, men jeg har jammen ikke levd som jeg preket for et år siden. Feiringen for et år siden var koselig, mange hyggelige folk, verdens minste kjole, altfor mye pepper og andre ting. Det var i grunnen høy partyfaktor og sigarføring. (ok da, ikke sigarføring, men det hørtes bra ut) Dagen etter våknet jeg opp til en nysende katt, pepper i dusjhodet og form som jeg ikke hadde opplevd siden tenårene. Man vet at man har feiret når man må snakke i den store hvite telefonen for første gang på 12 år.

Man skulle tro, av måten jeg stupte inn i 30 årene, at det ville fortsette i samme tempo. Det gjorde det ikke. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært på byen etter den gang. I høst har det blitt med en gang, og da drakk jeg bare vann. Har jeg blitt kjedelig? Ja kanskje litt, i forhold til tidligere. Jeg hadde helt klart mer å blogge om da jeg stadig var på farten, men det sier seg selv at om karusellen bare går fortere og fortere så ramler man av etterhvert. Jeg tok tak i studiene, jeg hadde jo lyst til å bestå, og i tillegg til 100% jobb, ekstrajobb i butikk, så måtte man bestemme seg for et skikkelig krafttak for å få studiene i havn. Det brukte jeg hele vinteren og våren til. Mai var verst, var jeg ikke på jobb på skolen, jobbet jeg med studier. Da andre hadde røde fridager, leste jeg til eksamen 13-14 timer om dagen. Var det verdt det? I ettertid synes jeg helt klart det.Fritid hadde jeg ikke, og sosial var jeg slett ikke.

Det var utrolig deilig når eksamen var i havn. Problemet da var at jeg ble gravid. Problematisk fordi jeg har vært syk/dårlig i variende grad hver eneste dag siden. Så da sitter jeg her, etter en kvalm sommer og høst, det er under en måned til jul, og jeg blir bare større og tyngre. Tidligere har julen handlet om fest og moro, i år må jeg fylle den på en helt ny måte. Nå er jeg ikke typen til å fylle adventstiden med julepynting, baking og vasking, men jeg er helt sikker på at det blir jul likevel.

Det skjer i grunnen veldig mye i livet mitt for tiden, og det har skjedd mye det siste året, selv om det kanskje ikke er ting som jeg tenker er interessant for andre å lese så mye om. Men fra å være en bekymringsløs og singel for et år siden, har jeg fylt livet med mann, snart barn og voksenbekymringer.

Den største forandringen framover blir flytting, det vil faktisk si at jeg skal selge singelhulen min. Min fine lille to-roms leilighet på Høyden, som jeg har brukt vanvittig mye tid, penger og energi på å pusse opp og fornye. Jeg elsker leiligheten, den har den beste atmosfære et hus kan ha, og det er alltid godt å komme hjem, i tillegg til et stort klesskap og garderobe i gangen. Lyst, fint og et kjøkken med vanvittig god benkeplass. Jeg kommer til å savne å bo her, det er nesten som et slags kjærlighetsforhold skal ta slutt. Vemodig, men også på tide med noe større.

Hva skal barnet hete?

I dag har mannen begynt å skriver navneliste, altså en liste over aktuelle navn til babyen. Han har helt klart fått med seg at det er svært inn å kalle opp barna etter navn på steder rundt om i verden. Jeg nevner i fleng, Paris, India, Brooklyn. Hans forslag var da altså Mallorca. Jeg har liksom ikke helt ord.

Bør vi kalle opp barnet etter verdens mest harry turistøy?

Søndag er herlig... (bortsett fra sporten)

Ah Søndag, ukens herligste dag. Med noen forbehold etter at jeg fikk en mann i hus. I dag har det vært litt for mye sport på tv etter min smak. Først Road Racing fra Valencia. Vrooom, vrooom, vrooom, er den taktfaste lyden fra tv'n min for hver runde Jorge Lorenzo kjører forbi. (Eller noen andre tullete smågutter i skinndress). Etterpå var det Liverpool- Chelsea, og det kunne man jo ikke gå glipp av. I pausen mellom disse begivenhetene sto Disney Channel på, noe veldig bråkete barne tv ble vist. Det har med andre ord vært mye lyd i stua på dagen da man helst skal ha det stille og fredelig. Hver sine lyster, og noen ganger må man bare la andre få gjøre det de vil. Så blir det min tur en annen gang.

Hva gjør man da, når dagen er langt i fra det man anser som en drømmesøndag. Under normale omstendigheter ville jeg gått ut å trimmet/trent i dagslyset på formiddagen. Med den formen jeg er i nå, i kombinasjon med mye vind og glatte veier var ikke det et alternativ. Det ble heller rydding på soverommet, klesvask og bretting av klær. Da fotballkampen begynte bestemte jeg meg for å tilbringe tiden på kjøkkenet, og bakte en langpannesjokoladekake. Litt for å smake på nå, men også for å fryse ned til senere begivenheter. Med andre ord full rulle med husarbeid på meg hele dagen. Hva fører det til, bortsett fra kake og ryddige rom. En god følelse av å ha gjort noe fornuftig, og at jeg ikke nesten ikke klarer å gå over stuegulvet. Så har det altså blitt sånn at det fornuftige har blitt ufornuftig.

Bildet er lånt fra dinmat.no

Heldigvis har vi sjokoladekake å kose oss med, og i kveld kommer Åndenes Makt. Da skal lysene dempes og stillheten senke seg. Vi skal se på spøkelser og og søndag skal bli ordentlig søndag. (slik jeg liker den...)