Alta-here I come

I morgen drar jeg over fjellet til Alta. Oppgaven ligger klar til levering og lønna kom inn på konto for to dager siden. Det siste er egentlig bare tull å glede seg over, for regningene står jo i kø i nettbanken, så pengene er jo egentlig bare inne å snur. Når det gjelder oppgaven ser jeg potensialet for forbedring der, men nå har jeg hverken mer tid eller overskudd. Jeg har gjort det beste jeg kunne ut i fra mine egne forutsetninger, så da får det rett og slett bare briste eller bære.

Selv om jeg har to eksamener til føler jeg at jeg kan ytre et stille Jippi! akkurat nå....

Ekteskap-er det verdt det?

Hvor ofte hører man ikke om utroskap og skilsmisser? Ekteskapet er helt klart ikke den hellige institusjonen den en gang var, faktisk synes det mer som om ekteskap i dag handler mer om kvinners (og muligens enkelte menns) trang og behov for å være i fullstendig fokus for en dag. Kanskje er jeg hard nå, kanskje er det jeg selv som en dag står hvit brud ved kirkealteret (jeg tror ikke det, da det på ingen måte er en drøm, men da jeg har for vane å skyte meg selv i leggen skal jeg ikke utelukke scenariet), men jeg har likevel alltid betraktet ekteskapet med en viss skepsis. Er det virkelig meningen at to skal være en, skal ikke to være to? Bør man inngå ekteskap av kjærlighet, eller av praktiske årsaker. Finnes der praktiske årsaker lengre? Det er mange spørsmål, men en ting er sikkert, ekteskap er skumle greier. Noen går inn i det med mot, lyst, kjærlighet og respekt. Andre er mer realitetsorientert og innser at ting kan gå galt. Noen ganger går det også forferdelig galt.

I dagens FD kom jeg over annonseringen av et framtidig ekteskap. Det er alltid hyggelig at folk ønsker å dele med verden at er i ferd med å smis i hymens lenker, men var det egentlig meningen å annonsere det særdeles  framtidige men akk så  tragiske utfallet av ekteskapet?  Det hele er nok bare en trykkfeil fra FDs side, men personlig tror jeg at jeg hadde blitt ekstremt mørkeredd hadde det vært meg det hadde angått. Kanskje et tegn på at man bør unngå å gifte seg? Eller at man rett og slett bør la være å annonsere det om galskapen skulle ta overhånd og jeg plutselig lot meg overtale.

Ha en strålende langhelg alle sammen, for min del er den som vanlig fylt med jobb, jobb og atter jobb :)

47 timer til fristen

Det er nå cirka 47 timer til oppgaven jeg har skrevet og strevd med i snart en måned skal leveres. Det har seg slik at jeg gjerne kunne hatt enda en uke til å sluttføre arbeidet, men sånn er det nå ikke. Det er kanskje likegreit, i morgen kveld MÅ jeg være ferdig, og på fredag kjører jeg over fjellet for å levere.

I mellomtiden er det mye som skal gjøres. Først må jeg skrive ferdig, så må jeg faktisk slanke den (ja, jeg har skrevet for mye...), deretter skal jeg finpusse på verket, og legge inn innholdsfortegnelsen helt til slutt. Obligatorisk erklæring skal skrives, oppgaven printes ut i tre eksamplarer, stiftes sammen og voktes som gull til eksamenskontoret har tatt i mot den.

Etter en intensiv formiddag verker hodet, nakken og skuldrer, så nå skal jeg faktisk unne meg en liten tur ut i sola. Oi som jeg gleder meg.