Så forkjølet man kan bli, akkurat når det er helg. Kjedelige greier. Ikke annet å gjøre enn å slappe av. Men har egentlig ikke tid til det.
Tror denne uka kommer til å gå fort. Engelsktentamen på onsdag. Retting i sikte. Livet er mer enn bare jobb, sies det. Det virker ikke helt sånn akkurat nå. Kanskje like mye fordi jeg ikke fyller livet mitt med annet enn jobb.
All work and no play makes Kine a dull girl, all play and no work makes Kine a stupid girl. Det gjelder å finne en balansegang.
I år har jeg vært snill pike. Jeg lover. Ikke no tull. Jeg drikker med måte og går alltid hjem alene. Dessuten er jeg snill med katten min og sånn passe grei med menneskene rundt meg. Ikke røyker jeg heller. Hvis jeg ser folk falle på isen lar jeg være å le av dem, og jeg har heller ikke mobbet noen i år. Det hender jeg ber folk som irriterer meg om å reise og ryke, men da mener jeg det på en positiv måte. Jeg synes rett og slett at de fortjener en ferie. De er sikkert bare irriterende fordi de er slite. På kafé/resturant tygger jeg med munnen igjen, og unngår å stikke fra regningen. Dette tenker jeg folk rundt meg blir glade for. Det er på bakgrunn av dette jeg føler jeg kan ønske meg fine ting til jul. 
Denne jakken fra H&M kunne jeg godt tenkt meg. Kjære Julenisse, dersom jeg ikke har nevnt det er størrelsen min 34 eller XS. Den koster rundt 500 kroner, kanskje i dyreste laget siden du kjøper julegaver til hele verden. Men det koster ingenting å prøve seg.
Ut over det ønsker jeg meg:
Sånn... det var vel et lite utvalg av ting jeg ønsker meg. Når det er sagt vil jeg nok likevel fortsette å klare meg uten alle disse tingene om ingenting skulle dukke opp under treet. Vi lever tross alt i overflod, og jeg innser at det å ønske seg vakre ting til tider kan virke overfladisk. Men det er jo så hyggelig når alt er vakkert og rosenrødt:)
Herregud. Mine evner til å blogge har vist avtatt. Eller tatt pause. Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at det går fryktlig lang tid mellom hver oppdatering. Det er kanskje sånn i perioder.
Planen var helt klart å blogge fra helgas julebord. De ansatte på Nissensenteret hadde samlet seg på Rica for årets begivenhet. Arnt Hjalmar fra Honningsvågrevyen stakk innom for å lire av seg noen morsomheter, pinnekjøtt og ribbe ble fortært og alle bongene ble behørig brukt opp. Dessverre tømtes lokalet etter hvert for mennesker, og da var det jo ikke annet valg enn å dra på byen, selv om det ikke var helt i tråd med den opprinnelige planen.
Undertegnede stilte opp i et kostyme (det bør betegnes som kostyme) som tilsynelatende transformerte meg til en salig blanding av cat-woman (sorte skimrende tights og støveletter), Hanne Krogh (paljettjakke a la melodi grand prix) og Dita von Thiesen (undertøyskorsett i rød og sort blonder). De fleste hadde pyntet seg i fine julekjoler, men ettersom julebordet med senteret alltid er i midten av november synes jeg personlig det er for tidlig med selskapskjoler. Julestemningen er så langt unna at det føles rart og unaturlig å skulle pynte seg for julebord, så da må man finne fram til andre kreasjoner.
Som seg hør og bør når det mindreårige til stede ved et arrangement, ble alle som hadde lov til å innta alkohol stemplet. Et sort stempel på hånden som sa LØRDAG med store bokstaver skulle vise de ansatte i baren at man rett og slett var over alder til å få servering, i tillegg fortalte det oss hvilken dag det var, sånn i tilfelle det skulle bli et problem å huske ut over kvelden. Da jeg trakk fram hånden for å få stempel, som jeg i aller høyeste grad har gjort meg fortjent til i form av høy alder, trakk stempeldamen det populære stempelet tilbake, så på meg og spurte hvor gammel jeg egentlig var. For å være helt ærlig ble jeg så perpleks av spørsmålet at jeg til dels stotret fram at ”jeg er da 30 år” (teknisk sett er jeg jo ikke 30 enda, men skal jeg tørre å se sannheten i øynene så er det jo ikke akkurat langt unna). For min del ble det kveldens høydare. Det er ikke hver dag men blir tatt for å være tenåring når man besøker byens vannhull. Nå er det for øvrig heller ikke hver dag man besøker byens vannhull, men det understreker jo bare mitt poeng ytterligere. Jeg tenker herved at det kan da ikke være farlig å bli 30 år når man framdeles ser ut som en 18 åring. (Her vil jeg legge til at enhver kommentar som eventuelt skulle prøve å bestride dette vil bli slettet.)
Da er det på tide å komme seg i seng. Ikke bare fordi jeg er syk og trenger all hvile jeg kan få for å bli frisk, men også fordi jeg helt klart må følge opp skjønnhetssøvnen.
