Ventetid

Å vente er grusomt kjedelig. Jeg bruker for tiden all tid på å vente. Vente på baby, vente på å få kroppen og energien tilbake, vente på å kunne begynne å leve igjen. Ventetid suger. Rett og slett.

Jeg har kaster jevnlig mannen ut av soverommet. (Egentlig tror jeg han synes det er fint å få sove i fred han også). Problemet er at jeg ikke klarer all bråket han lager om natten. Jeg bør for øvrig nevne at jeg synes folk som puster i nærheten av meg bråker noe så infernalsk. I tillegg til alle vondter i bekkenet blir andre menneskers pustemønster litt for mye for meg om jeg skal klare å sove. Jeg våkner alltid tidlig om morgenen, men ettersom jeg ikke har annet å gjøre om dagen enn å vente, så gidder jeg aldri å stå opp klokken 6. Hva skal jeg liksom bedrive tiden min med på den tiden av døgnet? Så jeg leser. Helt til jeg blir trøtt, og så sover jeg videre. Presser meg opp trappen for å lage litt frokost sånn i tolv tiden på formiddagen.

Deretter stifter jeg bekjentskap med dårlig tv-serier på formiddagen. I tillegg til nettsurfing. Leser aviser, sjekker facebook og kjeder meg. Når man har mye tid å bruke på nett, blir nett veldig kjedelig. Ja nå tenker nok noen at jeg heller kunne bruke dagene til litt husarbeid og kanskje til å gå en tur. Men kroppen nekter. Det er akkurat derfor det er så innmari kjedelig å vente. Hadde jeg kunne fylt dagene med vasking og frisk luft hadde lønnet permisjon fra jobben vært riktig så kjekt.

Noen mener nok at jeg må være flink å bruke denne tiden til å slappe av, for når babyen kommer blir det litt av et slit. (Slik enkelte forespeiler det). Men herregud, da har man hvertfall noe å GJØRE....., denne ventingen, den gjør meg gal, gal sier jeg dere.

Så hvorfor blogger jeg ikke mer når jeg har så god tid foran datamaskinen? Jeg har jo ingenting å blogge om. Det skjer jo ingenting i livet akkurat nå, så da har jeg intet nytt å melde fra vestfronten. Det er en uke og tre dager igjen til terminen. Jeg innbiller meg at det er tre uker igjen å vente. De har en tendens til å kose seg der inne  disse barna. Uten helt å forstå hvor mye det ville betydd for mor om de bare orket å komme ut litt tidligere. Jaja... Det er vel bare å smøre seg med tolmodighet. Og en fet bodylotion.