Bursdag i huset

Da vi hadde bursdag i huset på torsdag tok vi kaken i helgen. Da jeg ikke er kjempefan av bløtkaker og marsipankaker er jeg rett og slett ikke noen god baker av disse sortene. Det blir vel litt sånn at man ikke bruker tid på å lære seg å lage ting man ikke nødvendigvis spiser selv.

Gulrotkake, derimot, er vi begge stor fan av, og når oppskriften kommer fra vår kjære inspektør (på Breilia skole, må vite) og store kakebakedronning, så må jo resultatet bli bra.

Denne arrtige gulrotkaken med jordbær og sjokolade på toppen fortærte vi to på to dager. Like greit å bare trø godsakerne i ansiktet når de er der, så går man til bake til den sunne (?) livsstilen når kaken er oppspist.

Bursdagsgaven til mannen, nye vintersko. Det sies at man ikke skal kjøpe sko til sin partner, for da går han/hun i fra deg. Jeg tok likevel sjansen, han kjøpte et par ballerinasko til meg i sommer, så da vil enhver adskillelse mest sannsynlig være basert på gjensidig enighet. Får vi håpe.

Amerikanske tradisjoner som kanskje bør avvikles???

Synes denne nye Halloweeen tradisjonen som gradvis har blitt innført i norsk kultur blir debatert heftig for tiden. Det er mye synsing og ikke minst mye klaging. Personlig synes jeg det er litt pes at det skal komme små barn å døren min å kreve godteri for ikke å gjøre fanteri. Jeg husker at jeg som liten leste i Donald om Ole, Dole og Doffen's Halloweenfeiring, og at jeg på den tiden ikke hadde det minste snøring på hva de egentlig holdt på med. Vi, derimot, gikk julebukk i romjulen. Men røde kinn og juleaktige kostymer gikk vi rundt å sang julesanger mot godteri. Egentlig en like tullete tradisjon som Halloween, og ikke minst irriterende for folk som må fryse ballene av seg i sin egen yttergang og høre på små tonedøve barn som ødelegger vakre julesanger.

Tilbake til Halloween, kritikken går mye ut på at dette er atter en dum tradisjon som vi har importert fra USA, akkurat som Valentines day. Valentines har opprinnelse i Irland, mener jeg å ha lest. (Beklager at jeg på en lørdag føler meg for lat til å sjekke fakta i innleggene mine, men så er da heller ikke dette akademisk skriving på høyt nivå) Halloween har opprinnelse i gammel katolsk tro. Da jeg studerte spansk leste jeg om El Dia del Muertos (de dødes dag), en stor tradisjon i bl.a Mexico. Det feires også med godteri, men på et helt annet nivå. Hele familien er innvolvert, legger ut god mat til sine døde, og tilbringer gjerne dagen/natten på kirkegården, hvor de også disker opp med godsaker. (tilgi om jeg sier noe feil om denne feiringen, jeg leste om det på spansk, på et tidspunkt hvor jeg kanskje ikke va på mitt mest stødige i språket. Uten at jeg sier at jeg er det nå.) Dette med barn i kostymer som tigger godteri i nabolaget er nettopp typisk amerikansk, og det virker som om dette er fenomenet mange vil til livs.

Jeg er enig på mange nivåer, jeg klarer meg fint uten både Valentines og Halloween, men da vil i samme anledning nevne en annen type som kanskje bør kastes ut av landet i samme slengen, nemlig Julenissen. Også han viser seg å ha opprinnelse i gammel katolsk tro, men julenissen ,som vi kjenner ham i dag, har sitt opphav fra nettopp USA.

Wikipedia sier:
"Den amerikanske julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A Visit from St. Nicholas fra 1823. Disse ble etter hvert utbredt internasjonalt, blant annet gjennom en serie populære reklametegninger for Coca Cola på 1930-tallet. Den amerikanske Santa Claus-figuren har siden i stor grad erstattet tyske og andre nasjonale julenissevarianter, ikke minst som kommersiell reklamefigur."

Poenget er bare, godtar vi Nissen fordi vi er oppvokst med denne karakteren? Og vil vi sende Halloweenfeiringen dit pepper' gror fordi det er nytt for oss som er voksne? Ikke vet jeg. :) :)

Hva skjer'a?

Her på Høyden har vi stadig prosjekter på gang. Egentlig er det litt utrettferdig at jeg sier VI, for det meste blir pålagt handymannen, mens jeg ligger på sofa og er syk. Vi er ganske ferdig med det lille, nye soverommet, og fikk lys i taket i går. I dag kjøpte jeg gardin til rommet som vi har hengt opp, fint å kunne ta vekk ullpleddet som hang foran vinduet. Nå gjenstår bare noen listebiter her og der, og da vet jeg hva folk tenker, de listene kommer aldri opp, men opp må de, for jeg har store planer om å bestille takstmann om ikke så altfor lenge, så da må det være i orden.

Nå er det ikke sånn at man kan hvile på lauvbærene (heter det det?) så altfor lenge. I løpet av uka må jeg komme meg på loftet for å få sortert det som ligger der oppe. Da jeg kjøpte leiligheta fulgte det med et helt mørkeloft fult av rot. I ettertid ser jeg jo at jeg burde fått dette tømt før overtakelsen, det er jo ikke normalt å kjøpe seg ekstra arbeid, men jeg hadde nå en gang ikke hodet helt på plass på den tiden, og godtok egentlig det meste for å få kjøpt det som jeg allerede følte var hjemmet mitt. Livet skal ikke være lett bestandig. Jeg har vært på et par-tre turer på søppeldynga allerede, da med tingene etter de som en gang måttte ut pga tvangssalg. Gamle barnevogner, gamle barneklær, gamle leker, kjærlighetsbrev, søppel, søppel og atter søppel.  Nå skal jeg opp å sortere resten, noe skal kjøres til et hus i nærheten, resten skal på søppeldynga. Loftet skal være tomt når jeg legger leiligheta ut for salg. Sånn som det skal være. Det er bare å mote seg opp selv om formen ikke er helt der den skal være.

Noen som er ute etter en toroms leilighet? Joda, det er bare et soverom, men vi har bygd om en bod hvor det er plass til til en 90 seng, evt mindre. Om man ikke trenger det kan man jo ha hjemmekontor, datarom, eller walk in garderobe der. :) Det fine er at det likevel er en bod i leiligheten, slik at man kan oppbevare støvsuger og andre ting og tang som man av og til trenger å ta fram. I tillegg til det mye omtalte mørkeloftet, som rommer altfor mye, for det man ikke trenger ta fram ofte. (julepynten f.eks) Joda, burde lagt ut bilder, skal se om jeg klarer å få gjort det også ut over uken. Nå må jeg få vasket klær ettersom ingen av oss har noe å ta på i morgen.

Spent på takst jeg, når den tid kommer.

Kokosrullen

Da handymannen og jeg var nede i sentrum tidligere i dag kjøpte vi to sånne kokkosruller. Dere vet akkurat som kokosboller, men de er avlange ruller, med samme deilige hvite fyllet inni. Deretter dro vi hjem for å spise middag før han skulle haste videre på jobb igjen. Problemet er at han dro så plutselig at han glemte hele kokosrull deserten sin. Nå har altså jeg spist min, og sitter her å stirrer på hans. Om jeg bare hadde mot til alltid å gjøre det jeg føler for i øyeblikket. Den rullen kommer til ligge der hele kvelden, den kommer til å gjøre seg deilig, rulle rundt og stønne høyt over hvor luftig og fint fyllet er innenfor det kokoskledde sjokoladetrekket. Jeg kommer til å lengte etter forbudt frukt, og slikke meg varsomt rundt munnen mens jeg mimrer tilbake til øyeblikket da jeg nøt de siste restene av min egen kokosrull.

Dette er en prøvelse. Lurer på om jeg består. (Om jeg ikke består kan jeg sikkert bestikke handymannen med at han kan få leke litt med den nye mobilen min som han er så misunnelig på.)

Lønn-sweet...

Det er lønningsdag i morgen. Jippi jippi jippi. Jeg elsker lønningsdag. I kommunen får vi alltid lønnslippen dagen før inn i mailboksen, da vet vi hva som skal tikke inn på konto dagen etter. Tankene begynner straks å vandre, hva skal man bruke alle pengene på? (Så glemmer man en stakket stund at de faktisk stort sett må brukes på hus og bil og mat.)

Jeg skal kjøpe bursdagsgave til mamma, noe fint noe. Det blir nok bra.

Så gikk mobilen min i gulvet  i dag og ble egentlig ganske ødelagt. (Etter å ha gått mange ganger i gulvet, dette var vel nådestøtet)

Sko, klær???  (Det begynner å bli kaldt.)

Eller rett og slett spare, spare spare. :)

Peugeoten må ha diesel. Det får bli første prioritet.

I bunn og grunne går vel denne lønna akkurat like fort som den forrige.

Noen flere som føler at pengene bare er inne i banken og snur?