søndag 27. februar 2011

Løype

Jeg er ikke kjempeinteressert i sport, liker bedre å utøve enn å se på, men i disse inaktive VM-tider kan jeg vel likevel komme med noen betraktninger. La meg først presisere, det er inaktive tider for meg, ikke for VM utøverne, noe som kommer helt klart fram på TV-sendingene hver dag.

I går vant Marit Bjørgen atter et velfortjent gull. Overraskelsen var vel Therese Johaugs bronsje. Så var det denne Kowalczyks sølv jeg ville kommentere litt. Personlig mener jeg et VM sølv er kjempestort, men man kan jo også forstå skuffelsen til de som jakter på gullet, når de ender opp som nummer to. Da kan jo velge å innse at man faktisk bare var nummer to, eller komme med lavpannede unnskyldninger, slik denne polske jenta gjentatte ganger har valgt å gjøre. Det startet vel med anklager om doping mot Bjørgens åpne og kontrollerte astma medisinering, denne gangen er det lille, søte Johaug som får gjennomgå. "Hun blokkerte meg", sier Kowalczyk. (legger ved lenke til artikkelen på slutten av innlegget.)

Nå er jo ikke jeg sportsutøver i eliteklassen, men om jeg skal erindre tilbake ca 20 år tilbake i tid, til tiden da jeg pleide å konkurrere i den lokale skicupen, og et og annet skirenn rundt omkring i kretsen. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var noen lokal Bjørgen, tvert i mot, jeg var vel omtrent et hode mindre og 10 kg lettere enn alle mine gjevnaldrende konkurrenter. Jeg hadde nok ikke veldig mye styrke og var overhode ikke vant med å vinne, men de gangene man var ute i løypa i konkuranseøyemed var det alltid sånn at når man tok igjen noen, så måtte man gå forbi selv. Eventuelt kunne man rope "LØYPE", da ville muligens den som gikk forran flytte seg fra sporet, men ofte (spesielt i cupen), fikk man beskjed fra en eller annen forelder, som gikk rundt løypa med sin sinke av en pode, at ungen faktisk ikke hadde teknikk nok til å flytte seg fra løypa. Da var det bare å hoppe ut av løypa å gå forbi.

I dag er det helt annerledes. Når Kowalczyk kommer inn som nummer to synes hun det er helt greit å legge skylden på at bittelille Johaug skal ha blokkert henne (Det er litt som om at en Chihuahua skal ha blokkert en labrador). Jeg skulle vært enig om Johaug konstant hadde byttet spor og vinglet frem og tilbake, men ærlig talt Justyna, jeg ser du sier at dette er taktikken i langrenn, og at du ville gjort det samme om dere var to polske jenter, men vennligst ikke tilegn sunne norske sportsjenter de samme umoralske verdiene som du selv sitter inne med. Klarer du ikke gå forbi, så handler det vel helst om din egen kapsitet.

Selv kjenner jeg at solen har begynt å varme nå. Verandaen er tint og jeg ka gå ut på bare sokkelestene for å kjenne på det fine vinterværet. Jeg gleder meg til neste vinter/vår, da skal jeg spenne på meg skiene igjen, rase avgårde, og hører dere noen som kommer bak dere å roper "løype", så er det vel kanskje meg. :-)

For å lese Dagbladets artikkel om dette kan dere trykke her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar