onsdag 15. juli 2009

Nuvsvåg



Jeg kom kjørende inn i bygda klokken kvart over ni på morgenen torsdag i forrige uke. Bilens temperaturmåler viste 20 grader, solen skinte og naturen viste seg fra sin beste side. I det jeg ankom bygda svingte jeg inn i en lang fjord, omringet av mektige fjell, høye nok til å huse både sneflekker og en isbree. Kontrastene mellom det grønnkledde sommerlandskapet nede ved havet og de hvitkledde toppene gav meg følelsen av å kjøre rett inn i et postkort, og jeg følte meg privilegert over at mine foreldre har hytte i en liten bygd hvis bilder kunne markedsført regionen på en bemerkelsverdig måte.
Så er det noe med ferie på hytta med foreldrene. I helgen sov jeg i køyeseng sammen med søsteren min. Jeg sov nede og hun oppe. Det var bare for at hun skulle slippe å plages med katten min som i løpet av natten av og til kommer inn og hopper litt på meg. Sengetøyet mitt er en salig blanding, på dynetrekket er det et stort bilde av Ole Brum, mens putevaret er av merkevaren Sesam Stasjon. Søster hadde South Park sengetøy. Søster er 24 år, jeg er 29, vi er begge single og barnløse, ingen av oss synes det er spesielt dumt. Likevel tar jeg meg selv i å lure litt på om det snart er på tide å bli voksen, hva nå enn det måtte innebære. Ikke vet jeg.
Bortsett fra å spise, spise, spise og spise, har jeg også fått noen fine turer. et par lange langs veien, en på lausfjellet og en til tredjevannet. Jaja, jeg vet at fjellene er mektige og mulighetene for fantastiske toppturer er sterkt tilstedeværende, men jeg er faktisk ikke en topptur jente. Lausfjellet holder i massevis for meg. Jeg er vel ikke den som tråkker opp stien til Tyven heller hver vår hjemme i Hammerfest. Bakker er ikke kos i mine øyne.
Ina kom utover i helgen og hadde med seg helt ny fiskestang. En hel tusenlapp hadde hun visst lagt ut for stangen, som fikk jomfruturen sin nettopp oppe i Jomfrudalen. Den første fisken hun dro i land var så liten at den fikk lov til å leve videre mot et løfte om å spise seg stor og fet. Den andre derimot, var stor og fet. Da fisken lå på land var vi i utgangspunktet usikker på hva vi egentlig skulle gjøre med den. Jeg hadde hørt at man kunne kutte strupen på den, og forslaget ble godt motatt av Ina som så en anledning til å bruke finnkniven hun hadde hengende i beltet. Den skarpe kniven skar omhyggelig over halsen på den flotte fisken, men som jenter flest har vi aversjoner mot blod og gørr, derfor ville min fiskeelskende lillesøster vaske fisken før hun puttet den i posen. Hun hoppet ned i vannkanten med den livløse fisken i hånden og dyppet den ned i vannet. Det var da det fatale skjedde. Den døde fisken svømte avgårde med avkuttet strupe. Søster sto igjen og følte seg som verdens største kløne, hun hadde til og med snakket om hvor godt den skulle smake.

4 kommentarer:

  1. Så lillesøs driver også med catch and release...? He he ;-)

    Tonje

    SvarSlett
  2. Hehe... ja men jeg tror hun holder seg til fisk på akkurat det punktet:) hihi...

    SvarSlett
  3. fint hus, d der blåe. lure på kem som bor der

    SvarSlett
  4. Nei du, for å være ærlig så vet jeg fakisk ikke:)

    SvarSlett