Ibsens ripsbusker

Jaja, så var kanskje ikke den app'en helt til å stole på, da jeg prøvde å blogge et fint lite innslag fra hagen min. Det har seg nemlig sånn at jeg driver å høster fra hagen. Målet er å leve utelukkende av hva naturen har å tilby. Ok da, kanskje ikke helt så ekstremt, men til en viss grad. Jeg har nemlig høstet inn mesteparten av all rabarbraen. (Det var ikke rent lite) Jeg har allerede kokt en ladning med rabarbrasyltetøy, jeg fant en oppskrift på nett som høstet god kritikk fra kjennere av hjemmelaget syltetøy. Nå skal det søkes etter nye oppskrifter, ikke bare på syltetøy, så om noen skulle ha en fantastisk oppskrift som inneholder rabarbra er det bare å hyle ut.

Grunnen til at jeg i det hele tatt prøvde å blogge fra hagen er at jeg i dag oppdagen at noen av buskevekstene står i blomst. Det kan likne på bær, men kan også være blomster. Jeg tok selvfølgelig bilder, og skulle høre med eksperter i gangske land om de vet hva slags busk det er. Så har det seg sånn at denne bloggingen fra mobilen som skulle bli så overmåtelig lettvint slett ikke var det likevel. Den nekter nemlig å publisere innlegget hvor jeg har lagt ved bildet av denne utveksten. Og siden jeg er så forbannet sidrompet når det gjelder å gidde å overføre bilder til PC'n, så blir det ikke bilde i dag.

Sånn btw, PC'n måtte til PC doktoren her om dagen, den fikk en skikkelig hjerneoperasjon og ble en ny og bedre pc. Tenkte bare jeg skulle fortelle om det, da jeg ikke har noe mer interessant å melde. Annet enn det med buskevekstene og rabarbraen. Nok om det... nå er det natt.

Å øve seg til ferie...

Ettersom jeg ikke har blogget på en måned må jeg innrømme at jeg har lurt litt så om jeg bare skal legge ned hele bloggen. Ikke skjer det mye spennende i livet heller som er veldig interessant for andre å lese om. Vi er selvsagt veldig triste enda, og hverdagen blir litt preget av det. I tillegg er vi sånn klissete og ekkelt forelsket, og av erfaring vet jeg at det kan bli too much. Jeg har allerede blitt en av disse menneskene som til stadighet erklærer sin kjærlighet i statusen på facebook, jeg har blitt et sånt menneske som jeg tidligere ikke kunne fordra. Jeg tenkte jeg skulle prøve å begrense klisset på bloggen. Men lover i grunnen ingenting. Har man verdens beste mann, så har man verdens beste mann. Da er det viktig å dele det med hele verden.

Så har det seg slik at jeg, etter et kafébesøk med verdens beste Karina, lastet ned en app til tlf. Du verden så teknologisk til meg å være. Så nå, nesten to uker etter, tester jeg denne for første gang. Det slo meg nemlig, etter å ha lest gjennom et utall andre blogger, at man ikke absolutt må ha så mye å melde hver gang. Heretter skal jeg prøve å komme med små trivielle oppdateringer litt oftere. Veldig spennende a se om jeg får det til.

Legger ved et bilde fra Spania, hvor vi tok en liten ferie før ferien. Vi øvde oss liksom litt på å feriere. Jeg er inne i dag 4 av den ordentlige ferien. Jeg ligger fortsatt i senga. Lurer så hva resten av dagen bringer...