Det er over en måned siden jeg blogget. Jeg skulle gjerne kommet med en god forklaring, noe sånn som at mitt liv er så overmåtelig spennende at jeg rett og slett ikke har tid. Jeg har tid. Jeg har bare ikke ord for alt som skjer, eller for det lille som skjer. Det er litt sånn at jeg føler at det skjer en del, men det gjør egentlig ikke det, sånn i normal målestokk.
Så hva har skjedd siden sist, siden jeg skrev den 21 april 2011. Jeg vet ikke helt selv. Jeg har begynt å jobbe. Det har jeg gjort. Jeg har jobbet i tre uker allerede, og er temmelig sliten når jeg kommer hjem, selv om jeg ikke jobber halvparten så mye som når jeg er i normal drift. Likevel føles det mye. Det er mye folk rundt meg hele formiddagen, så jeg liker å ha det veldig stille på ettermiddagen. Jeg er tung i humøret på kvelden. Sånn er det. Sånn vil det nok være en stund til.
Kjøkkenprosjektet vårt fikk en midlertidig stopp da vi har kjøpt to feile skap. Det var lurt, for da må vi ta en tur til i løpet av sommeren for å bytte. Kjempelurt! Når jeg tenker på det. Kanskje skulle jeg i god blogger tradisjon blogget det nye middagsservise vi kjøpte. Tatt bilde og skrytt uhemmet av de vakre fatene. Ved en senere anledning skulle jeg også blogget om fløtemuggen min, den jeg dro ens ærend til byen for å kjøpe på en snasen butikk som heter Nr. 19. Fløtemuggen har turkis psykedellisk mønster, og jeg synes den er vakker. Den setter farge på tilværelsen. Men nå har jeg ikke tatt bilder av hverken fat eller mugge. For de er jo bare bruksting, og for noen vil det kanskje til og med fortone seg som heller trist at vi har kjøpt "penservicet" vårt på IKEA. (for det var jo ikke dyrt skal vite). Vi synes ikke det er trist, vi syns det er høvelig, samtidig som vi ler hele veien til banken. Eller kanskje heller til kjøttbutikken. For vi er skjønt enige om hva som er viktige her i livet, og materielle ting er i grunn ikke viktig så lenge vi har det vi trenger. God mat er viktig. Kvalitetsmat er viktig. Dyrt porselen er ikke viktig.
17 mai hadde jeg min første familiemiddag i huset. Egentlig min første i det hele tatt.(til og med på det dyre porselenet fra IKEA) Det sto reinkjøtt med masse fantastisk tilbehør på menyen. Og en ut av denne verden god Firkløverkake til dessert. Dessert er deilig. Jeg er en livsnyter, så jeg fornekter meg i grunnen ikke når det står en god kake på bordet. Det er vel derfor jeg sloss litt med badevekten for tiden. Vi er ikke helt venner for tiden, badevekten og jeg, og jeg må si at jeg av og til angrer litt på at jeg kjøpte den i det hele tatt. Snakk om frekk faen.
Jeg har også vært på Cup-cake lørdag hos Karinaen. Det er en fin tradisjon som går ut på at hun baker cup-cakes, og vi kommer på besøk for å spise dem. (ok da, jeg innser at det snart er min tur til å invitere til ett eller annet lurt noe. Jeg tenker det blir kake etter at jeg kommer hjem fra Spanien. Og kaffe. Det gjør seg.) Høres det litt syklub-aktig ut? Det er litt syklubbaktig. Før pleide vi alltid å treffes på lørdagskveldne. Nå bruker vi formiddagene. Og det innledende tema sist var fløtemugger. Joda, den aktuelle fløtemuggen fra to avsnitt lenger opp. Helt til vi oppdaget hva vi egentlig snakket om. Jeg husker at jeg i mine yngre dager (les: før jeg ble 30, altså 1,5 år siden) var fast bestemt på å ikke bli ei kjærring. Jeg innser nå at man ikke kan bestemme seg for sånn. Man bare blir det. Lydløst og usynlig sniker kjærringfaktene innpå og overmanner selv den kuleste og mest ungdommelige av dem alle. Eller kanskje ikke alle, men de fleste. Og kanskje er ikke det så dumt i seg selv. Mulig er det bedre å være litt kjærring enn å være 40 år og på jakt. I tights. På byen med uanstendige forslag til overstadige menn. Gjerne hengende rund pissoaret fordi det er størst sjangs når man overrasker dem med buksa nede. Takke meg til fløtemugger. Da kan jeg i allefall gå med hodet hevet, og snakke med mannen om helgens fangst. Fløtemugger kan man interessere seg for helt legitimt,man kan ta de med hjem og vise dem frem. Der er ingen hemmelighetskremmeri, man slipper å snike seg rundt hver gang det tikker inn en melding på mobilen. Man slipper å være livredd for at mannen skal se på mobilen, eller få tak i facebook passordet og finne tråden med de erotiske meldingene fra "Trygve på kontoret". Fløtemuggeinteresse er en sunn interesse som plukkes opp av anstendige kvinner som bygger sine reder rundt sine egne menn uten å flakse rundt i nabotrærne. SÅ!!! (Så til mine cup-cake jenter: dere kan takke meg senere for denne til potensielt akademiske utredningen,sosialantropologisk sett da vel og merke, som gjør våre nye interesser legitime. Kakebaking og kaffeslaberas er kult.)
Nå ser vi bare fram til ferie..., det skal bli veldig veldig deilig. Vi gleder oss til å oppleve en del av Spania vi ikke har besøkt før. Med leiebil og en fantastisk leilighet skal vi kose oss storveis. Jeg gleder meg allerede til veskeavdelingen på El corte, klassisk vakre vesker til en pris vi vanlige lavtlønnede kan overleve. Og Desigual. Beshka. Hurra hurra!! (Hurra hurra er ikke en butikk, rett og slett bare ett utrop)
Det er vel kort fortalt livet denne måneden. (Sånn bortsett fra at jeg har blitt lurt med i politikken. Det er en annen historie. Så skal man ha meninger om krig og fred og politikk og sånn også. Dagens kvinner er superkvinner.)
